Av Johanne Jomisko (tekst og foto)

- Så langt har dette vært et veldig godt kinoår. Det har vært bra med besøk hittil i år, sier Marit Øyen ved administrasjonen på Kino City i Drammen.

Avatar trekker flest
På topp ligger storfilmenAvatar 3D, som totalt har blitt sett av 13 238 drammensere.
- Selv om vi har mange besøkende, varierer det jo avhengig av filmen, sier Marit Øyen.
Hun er i alt godt fornøyd med kinoåret nå. Spesielt nå som solentitter fram har det vært gode inntekter for kinoen.

Like mange som rekordår
- Om dette er et rekordår, er tidlig å si, mener Øyen.
Besøkstallene er nå på nivå med i fjor, som var et rekordår.

På bunnkommer filmen Lost Bastardos, med kun 12 besøkende.

Av Elin Ryen (tekst og foto)

Torsdag 11.mars kommer noen av verdens mest kjente skiløpere til Drammen for å delta i FIS Worldcup Sprint.

Northug og Bjørgen
Petter Northug og Marit Bjørgen, begge vinnere av flere medaljer under de Olympiske lekene i Vancouver tidligere i år, er blant de som besøker Drammen.
Skirennet ble arrangert første gang i 2003, og det er altså syvende gangen at skisprinten blir arrangert i Drammen

Venter storinnrykk
Forberedelsene er i full gang, og på Bragernes torg har det allerede blitt satt opp tribune. Mesteparten av løypa begynner å komme på plass.
Det er ventet mange til Drammen sentrum denne dagen, men allerede på onsdag begynner oppvarmingen. Da skal barn fra fire år og oppover teste ut løypene, før verdenseliten skal i ilden på torsdag.

Barneskirenn
Barneskirennet starter klokken 17.00 på onsdag. Da er det de i aldersgruppen 4-5 år som skal ut og teste de nypreparerte løypene i byen
Løypen for de aller minste er på cirka 450 meter, mens det er en løype på cirka 700 meter for de litt eldre barna. Kl. 18.00 starter 6-7 åringene, mens de fra åtte år og oppover starter fra kl. 18.30.
Torsdagen vil bestå av forskjellige aktiviteter og underholdning for store og små, og det hele toppes med sprinten som starter 14.00.

Les hele programmet
Her kan du lese programmet over skifesten, som finner sted i Drammen torsdag den 11.mars:
Klokka 11.00-13.00: Gratis boller og saft i publikumsteltet.

Klokka 12.00-13.00: Sponsorseminar og foredrag i KinoCity.

Klokka 13.00: Underholdning med Åge Sten Nilsen & Queen Show fra hovedscenen
Klokka 13:00: Publikumsteltet åpner. Mat, drikke og underholdning.

Klokka 13.00: VIP-teltet åpner.
Mat, drikke og underholdning. Det serveres mat fra klokka 13.30-15.30.

Klokka 14.00: Start prolog
Klokka 14.45: Underholdning med Åge Sten Nilsen & Queen Show fra hovedscenen.

Klokka 15.45: Finaler, som avsluttes klokka 17.30.

Klokka 17.25: Blomsterseremoni.

Klokka 18.00: Premieutdeling fra hovedscenen.

Klokka 18.15: Musikk i teltet

Programmet er hentet fra http://www.worldcupdrammen.no

Av Maria Hoel og Joakim Fjeldli (foto)

Flere tilfelle av uforsvarlig medisinsk behandling, bekymrer Pasientombudet i Buskerud, Anne-Lise Kristensen.
En gjenganger blant de 693 klagesakene i 2009, at syke opplever ikke å bli tatt på alvor.
Hun er alvorlig bekymret for pasientsikkerheten etter flere grove tilfelle av uforsvarlig behandling.

- Lytter ikke godt nok
- Helsepersonell lytter ikke godt nok til pasientene. Hadde de lyttet bedre til pasientenes erfaringer og symptomer, kunne mange av feilene vært ugjort, fastslår Pasientombudet.

Historien om den hjerneslagrammede kvinnen, er blant de groveste som ble innmeldt i fjor. Helsetilsynet konkluderte med at behandlingen ved både legevakt og AMK var uforsvarlig. Tilsynet kritiserte også manglende kompetanse ved legevakten.

- Ryggproblemer
Kvinnen mistenkte at hun hadde fått slag og ringte legevakten for hjelp. Her ble hun avvist, og forklart at dette trolig var ryggproblemer.
Kvinnen ble dårligere, venstrebeinet sviktet og hun falt på gulvet, ble også nummen og kraftløs i venstre arm.

Pårørende var i ny kontakt med både AMK og legevakten, men de nektet fortsatt å sende ambulanse. Legevakten oppfordret til å benytte drosje dersom hun ønsket behandling.
Kvinnen kom seg til legevakten på eget initiativ, og en velvillig drosjesjåfør bar henne ut i bilen.
Det viste seg at det var hjerneslag.

Svimmel og kvalm
I et annet tilfelle ble en mann med symptomer på hjerneblødning, sendt hjem fra legevakten.
Mannen hadde hatt sterk hodepine, var veldig svimmel og kvalm. Pårørende fulgte mannen på legevakten.
Etter en kort undersøkelse ble han sendt hjem med beskjed om å ta kontakt med lege igjen hvis situasjonen forverret seg. Han fikk også beskjed om at han kunne ta sovetabletter så han kunne få sove.
Pårørende var svært bekymret for mannen og spurte om det ikke var nødvendig med grundigere undersøkelser. Dette ble avvist.

Dagen etter ble han dårligere, mistet bevisstheten og døde kort tid etter.

16.000 hjerneslag hvert år
Et hjerneslag er en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødningfor.
Det er den tredje hyppigste dødsårsak av alle sykdommer, og en av de viktigste sykdomsårsakene til alvorlig invaliditet i den vestlige verden.
Det blir registrert 16.000 nye tilfeller av hjerneslag i Norge hvert år, og koster det norske samfunnet tolv milliarder kroner i året. 60.000 nordmenn har hatt ett eller flere hjerneslag.
Hjerneslag er nummer èn som årsak til uførhet, nummer to som årsak til innleggelse i sykehjem samt nummer tre som dødsårsak.

Psykisk syke lider
I følge Pasientombudet i Buskerud var det Sykehuset Buskerud som hadde flest klager i fjor. Sykehuset er også det største sykehuset i Buskerud.
Pasientombud Anne-Lise Kristensen mener årsaken til at det ofte ikke blir lyttet godt nok til pasientene, er sammensatte. En av årsakene kan være at pasienten er psykisk syk.

Ble ikke trodd
En ung mann med store magesmerter ble lagt inn på sykehus, men skrevet ut få timer etter. Mannen hadde en psykisk lidelse, og legen tilskrev magesmertene psykiske faktorer, og ville derfor ikke utføre gastroskopi.
Pasienten forsøkte fortvilet å få aksept for at han var svært dårlig og at smertene var reelle.

Etter hvert begynte han å kaste opp blod, men måtte allikevel oppsøke sykehuset tre ganger før det ble utført gastroskopi. Undersøkelsen viste sår i spiserør, tolvfingertarm og blødende magesår.

Misnøye med turnusleger
Pasient- og brukerombudet mottok i fjor flere henvendelser fra pasienter som har vært misfornøyde med helsehjelpen de fikk fordi de ble undersøkt og behandlet av turnusleger. Ofte har pasienten bedt om å få hjelp fra en annen lege, men som igjen ofte har blitt avvist.

En pasient klaget på oppfølgingen etter operasjon i en fot. Det oppsto komplikasjoner og mannen var seks ganger på sykehuset fordi han mente det var noe som var feil.

Mannen ble ved alle konsultasjonene undersøkt av turnusleger. Han ba om å bli tilsett av spesialist, men dette ble ikke etterkommet.

Sykmeldt i åtte måneder
Turnuslegene konfererte med spesialist, uten at denne selv så pasienten.
Mannen ble til slutt undersøkt av kirurgen som hadde operert han, som fant at han måtte reopereres.
Prosessen hadde tatt åtte måneder og mannen hadde vært sykemeldt i hele perioden.

Heldigvis er dette bare noen av skrekkscenarioene som har hendt, men det er likevel godt å huske på at vi har så gode rettigheter i Norge at hvis det først blir gjort en feil, har vi noen til å rette opp i det. Dessverre er det noen ganger for seint.

Av Fredrik Johannessen (tekst og foto)

- I og med at det nærmer seg fjoråret, er vi fornøyd. Det er så langt ingen nedgang eller økning i antall solgte sesongkort, sier en nøktern Helge Helgesen.
Som mediesjef for Strømsgodset satser han fortsatt på å slå fjorårets salg av sesongkort.

Drømmer om 3.000
- Jeg håper jo på en økning fra i fjor, men det er for tidlig å si, sier Helgesen, som drømmer om at antall solgte sesongkort vil passere 3000 denne sesongen.
- Hva har dere budsjettert med?
- Vi kan ikke budsjettere med sesongkortsalg, svarer Helgesen, og viser til at det hvert år er usikkerhet knyttet til etterspørsel.

Kampanjer
Godset har tidligere kjørt kampanjer for å selge flere sesongkort for 2010. I oktober i fjor ringte SIF-spillere selv rundt til fansen for å selge sesongkort. Det ga gode resultater.
Annonser, bannere og reklame på egne nettsider hjelper også til å trekke opp salgstallet.

Først i køen
Hvis du kjøper SIF sesongkort har du fordeler som forkjøpsrett på cupfinalebilletter, og du slipper å stå i billettkø på kampdagene. Sesongkortene får du i år kjøpt på SIF-huset på Gulskogen.

Lokaloppgjør
For noen dager siden ble Gamle Gress på Marienlyst ryddet for snø, og de første treningene på kunstgresset er gjennomført.
I dag, lørdag, spilles første treningskamp på hjemmebane. Det blir klassisk lokaloppgjør når Strømsgodset møter Mjøndalen.

Av Silje Nordheim og Jon Ivar Betten (foto)

- Salget har vært veldig bra både her og i resten av Europa. Vi har solgt mer denne vinteren enn vi ellers ville ha gjort. Pelssalget har økt med 50 prosent, forteller Toril Trollstøl hos Iversens Pels på Strømsø.

Ikke bare gamle damer
Du forbinder kanskje en pelsbutikk med innestengt lukt og gamle damer. Men slik er det altså ikke.
Vi går inn i butikken. Det er en dempet belysning og det lukter friskt og rent. En hyggelig ansatt kommer oss i møte. Toril Trollstøl forteller litt om butikken, om prisene og om salget av pels denne vinteren.

30-åringer kjøper mest
Hun viser til at moteskaperne har begynt å bruke mer pels og skinn i kolleksjonene sine, noe hun tror medvirker til at salget går bedre enn før. I tillegg til den lange kuldeperioden.
Det er nemlig ikke bare gamle damer slik de fleste tror som handler pels. De fleste som handler hos Iversens Pels er mellom 30 og 60 år.
- De som kjøper pels er ofte i 30-årsalderen og tjener bedre nå enn man gjorde før, sier Trollstøl.

Prissjokk neste år
Iversens Pels er Drammens st¿rste spesialforretning pŒ ytterplagg i pels og skinn. De får de fleste av varene sine fra Danmark og andre nordiske land. Noen lager de selv, og noen får de fra andre steder i Norge. De får også en del fra Kina.
– Neste år kommer prisene til å stige med 60-80 prosent. Dette er på grunn av at Kina har fått en mye bedre økonomi, forklarer Trollstøl.

Alle pelsene ble hentet
Hos Iversens Pels har de et oppbevaringsrom hvor pelsen kan henges og tas vare på når den ikke er i bruk. Her henger det til vanlig cirka 1.800 pelser.
- Hvor mange av pelsen har ikke blitt hentet i vinter.
- Så godt som ingen. Så å si alle pelskåpene er blitt hentet. De få som ikke er blitt hentet er der hvor eieren av pelsen har vært på langvarig sydenferie for eksempel, forteller Trollstøl.

Kåpe til 180.000 kroner
Hun viser oss litt rundt. Foruten pelskåper selger de også luer, skjerf, pledd og puter laget av pels. Hun viser oss det som selger mest. De klassiske mink kåpene.
- Hvor mye kostet den dyreste pelsen dere har solgt?
- For to år siden var det en som kom inn og kjøpte en kåpe til 180.000 kroner. Det var en såkalt sobel kåpe. 180.000 kroner for denne kåpa var ”billig”. I Oslo selges de for mellom 3-500.000 kroner, mens den ”akseptable” prisen ligger på rundt 30-40.000 kroner, sier Toril Trollstøl.

Av Av Elin Ryen, Hans Kristian Rangnes og Stig Indrebø (foto)

Noen av filmelevene var på premieren av Jackie Chans nye film «Little Big Soldier». Der kom de tett på hovedrolleinnehaveren og filmelev Sindre Haugan (20) fikk en high-five av filmstjernen.

- Kjempemorsomt
-Vi satt noen rader unna Jackie Chan, og fikk til og med high-five av han. Det var kjempe morsomt! Forteller Sindre Haugan. Han sitter igjen med mange fine minner og positive inntrykk etter turen.
-Vi var på forskjellige foredrag, hvor vi blant annet lærte om afrikanske filmer. Vi ble mer kjent med det internasjonale filmmarkedet. Det var veldig morsomt å se på innsiden av filmbransjen.
Haugan er fornøyd med turen og synes de fikk opplevd mye på kort tid.

Møtte bransjefolk
En annen som var fornøyd med turen var Marianne Braastad (19). Hun synes turen var kjempebra og likte godt å oppleve en stor filmfestival.
-Det er noe annet enn Amandaprisen her i Norge. Vi fikk møte mange mennesker innenfor bransjen, forteller hun. De så mange filmer, men det var ikke alle som falt i smak.

Mange sære filmer
-Det var veldig mye rart å se. Vi fikk sett mange sære filmer som vi ikke helt forstod. Marianne er uansett veldig glad for alle erfaringene hun kan ta med seg etter turen, selv om hun ikke lærte så mye faglig av turen.
Hele reisefølget var fornøyde med turen og alle opplevelsene de fikk i løpet av de fem dagene de tilbragte i Berlin.

Av Therese Jensen

- Det er fryktelig å ikke kunne gjøre noe for å hjelpe. Som foreldre føler man seg maktesløs, fordi jeg ikke kan beskytte barna mot sjokk, forteller Carlos Araya.

Hver dag følger han nøye med på nyhetssendingene på den chilenske statskanalen via satellitt.
- Noen steder opplevde chilenere tsunami, men folk fikk ikke nok tid å forberede seg. De fikk ikke klar nok beskjed før bølgene kom, forteller han.

Kontakt via Skype
Datteren og en bror bor fortsatt i Chile. Bare minutter etter at jordskjelvet ble varslet i norske medier, forsøkte han å oppnå kontakt med familien.
- Det var ingen kommunikasjon, ingen strøm. Skype var eneste mulighet for kontakt. Jeg var heldig og fikk kontakt ganske fort. Familien har fortalt om hvordan alt vannet i bassenget i hagen ble borte. Alt som var i hyllene fløy ut, alt ristet, forteller han.

Har opplevd 12 jordskjelv
Carlos Araya Født og oppvokst i Valparaiso, som ligger ca 2 timer fra Santiago. Han kom til Norge i 1988. Da hadde han opplevd 12 jordskjelv. Det siste i 1985.
- Det første du merker er en lyd under bakken. Så plutselig begynner det å riste. Jeg husker at jeg snudde meg og så to hus ramle sammen, forteller han.
Under det siste jordskjelvet var han på en lokal fotballkamp.

Jorden ristet
- Jeg var på fotballbanen, som var som lå i en dal mellom fjell. Jeg sto på kanten av fjellet og hørte en lyd, og det begynte å riste. Folk begynte å ramle ned fra kanten. Politiet pleier å være tilstede på fotballkamper for å forhindre bråk, og de ropte at alle måtte hoppe ned. Nå er det slutt tenkte jeg, forteller Carlos Ayra, som har to barn. Sønnen bor i Norge.

Var i Chile i julen
Marisell Perez Torres er elev på forfatterlinjen på Danvik Folkehøgskole. Hun er født og oppvokst i Norge, men har familie, slekt og venner i Chile. 19-åringen har vært i Chile fem ganger, og var der sist i juleferien.

-Helt forferdelig
Hvilke tanker har du rundt det som har skjedd?
-Jeg synes så klart det er helt forferdelig. Jeg har jo familie, slekt og venner i Chile. Det er hjemstedet mitt. Det er forferdelig å se steder bli helt ødelagt, forteller hun.
-Hvordan fikk du vite om jordskjelvet?

-Et sjokk
-Mamma ringte meg. Det var sånn jeg først fikk vite om det. Det var et sjokk, skikkelig ekkelt. Det tok tid før jeg fikk tak i alle sammen også. Jeg har fått kontakt med alle i familien nå, og vet at det går bra med dem, men har fortsatt ikke fått pratet med vennene mine der, forteller Marisel Perez Torres.

Vil hjelpe til
-Hvordan føles det å være i Norge nå?
-Det er forferdelig å ikke få gjort noe for å hjelpe dem. Jeg får jo lyst til å være der og hjelpe til. Men jeg er glad jeg ikke var der akkurat da det skjedde. Det blir vondt å se hvordan det er blitt når jeg drar dit igjen, sier Marisel.

6.000 chilenere i Norge
I dag bor det er 6.000 chilenere i Norge, og de gjør det de kan for å hjelpe.
-Chile er et moderne land, og mye bedre rustet til å takle et jordskjelv i forhold til Haiti. Men jeg tror ikke det går så bra som media framstiller det. De viser bare de store byene, men det er mange små steder som er helt ødelagt. Det er en by lenger sør, der alt er helt ødelagt, men jeg vet at de er i sikkerhet oppe i fjellene, forteller hun

Vil reise tilbake
-Er du redd for å dra til Chile igjen?
-Egentlig ikke. Nå har det skjedd. Jeg tror ikke det skjer igjen. Det siste kraftige jordskjelvet var i 1985. Det var på 4,5. Jeg opplevde et lite jordskjelv en gang, og det var veldig ekkelt. Plutselig begynner alt å røre på seg. Jeg var i butikken da, og alt falt ned fra hyllene, husker Danvik-eleven, som er glad for at familien i Chile er i god behold.