Av Unnveig Stokke

Jentene må vente lengst, mens guttene går foran i køen.
Leder Vigdis Nilsen anbefaler foreldre å melde inn barna sine så tidlig som mulig.
- Hva med å sette opp barnet ditt på ventelisten som en dåpsgave? spøker Nilsen.

Drømmer om å stå på scene
DBU har omtrent 60 medlemmer fordelt på tre aldersgrupper. Den drives av foreldre som dugnadsarbeid.
Utenom Drammen kulturskole er DBU den eneste profilerte teatergruppen i området.
- Jeg tror pågangen er såpass stor fordi mange av dagens barn og unge drømmer om å stå på en scene, forteller Nilsen.

- En jentegreie
Teatergruppen består av 60 ungdom i alderen 10-18 år. Av disse er det flest jenter.
De vil helst ha en likevekt av kjønn i gruppen, og det er derfor ingen overraskelse at jentene må vente lengre for å få plass.
- Jeg tror teater er en jentegreie, men guttene begynner heldigvis å bli tøffere. Jentene må som oftest vente i tre til fire år, guttene kommer som oftest inn etter ett år, forklarer Nilsen.
Det er omtrent ti stykker i året som slutter i gruppa.

Tilbud om teaterkurs
DBU samarbeider med Norsk Frilynt Ungdomsforbund, og tilbyr de på venteliste korte teaterkurs.
- Vi vil jo selvfølgelig at alle de på ventelisten skal få et tilbud om å drive med teater, men disse kursene er korte og ingen forestillinger blir satt opp. Så det er på langt nær det samme som å være med i DBU, avslutter Nilsen.

Av Silje Nordheim og Johanne Jomisko (foto)

Fredag den 5. februar 2010 er det premiere på Danviks egen revy; «Fuglen som twitret»!

Det lukter maling, og vi hører musikk. Vi går inn i gymsalen. Der er det lagd en ekstra scene som nå er ferdig.
Kulissene males. Lyd og lys testes for fullt. Danserne er i gang med å øve på dansene for fullt.

Det kommer folk fra alle kanter. Noen kommer inn, veksler et par ord for å få klaring i noe, og løper ut igjen. Andre løper bare rett forbi. Her er det mye å gjøre.

Mye forberedelser
Vi prøver å få snakke med noen av de som er med på revyen. Vi vil finne ut hvor mye forberedelser det faktisk er. Dette skal vise seg og ikke være like lett.
Til slutt får vi tak i revysjef Iben Middelthon Tjessem, og prøver å få noen ord med henne.
Hun er veldig travel og snakker med alle og alt samtidig som oss. Her er det en som må holde styr på alt!

To intensive uker
Hun sier hun har tid straks, og en straks blir fort mer. Men det skjønner vi. Er man revysjef, så er man revysjef.
Etter litt venting har hun litt tid. Vi får med Mari Nilssen som også er revysjef.
- Selve planleggingen av revyen begynte i høstferien, men vi har ikke startet for fullt før et par uker siden, forteller revysjefene. De virker fornøyd så langt.

Foran skjema
Dette er intensivuken, nemlig uken før premieren, og de ligger foran skjema.
Revygenserne er på plass, scenen er på plass, og skuespillere og dansere øver både her og der.
- Det er cirka 30 elever som skal stå på scenen. Mange jobber fra skoledagen begynner, til langt på kveld, forteller Mari og Iben.

Bak scenen
30 elever på scenen betyr mye øving. Men man må heller ikke glemme de som er bak scenen. Der er det minst like mange.
Det er produsenter, de som driver med markedsføring, regnskap, administrasjon, kostymedesignere, teknikere, og ikke minst de som skriver manuset.

Alle vi snakket med tror dette blir en knall revy, og med så mye hardt arbeid bak gleder vi oss til premieren!

Billetter
Billetter kan kjøpes på telefon. Ring og bestill billett på 91 78 06 63
Voksne kr 100,- og barn/studenter kr 50,-
*studenter må ha med studentbevis

Forestillinger
Fredag 05.02.10 klokken 19.00
Lørdag 06.02.10 klokken 14.00
Lørdag 06.02.10 klokken 17.00
Søndag 07.02.10 klokken 16.00

Det er parkeringsmuligheter på skolen.

Av Therese Jensen

Det viser nye tall fra de to Vinmonopolutsalgene i Drammen.
Begge polene viser nedgang i brennevinsalget, selv om altså Kalinka-vodka er blant de mest populære varene på Strømsø.
På Bragernes er nedgangen merkbar.

Vin selger mest
- Vi selger mye mindre brennevin enn før. Jeg har inntrykk av at ungdommene har blitt mye flinkere, og heller mer til vin, smiler hun. Vin er det som selger mest, forteller en ansatt ved Vinmonopolet Bragernes.

På salgstoppen
Av rosèvin er det Cabernet D`Anjou som var den mest solgte i fjor.
Av rødvin var det både J.P. Chenet Cabernet Syrah og Chapelle du Bois.
Dr. Loosen Riesling var den mest solgte av hvitvin, og av musserende vin er Martini Asti på topp.

Populær juleøl
På vinmonopolet Strømsø var Ass juleøl det nest mest solgte i 2009. Av 150 på topp, er bare 10 brennevin.
Ellers var det rødvinene J.P. Chenet Cabernet Syrah og Primitivo Doppio Passo det gikk mest i.
På femte plass på lista over mest solgte var Kalinka 37,5 prosent.

Fem på topp, Bragernes:
Rosèvin: Cabernet D`Anjou
Rødvin: J.P.Chenet Cabernet Syrah og Chapelle du Bois
Hvitvin: Dr. Loosen Riesling
Musserende vin: Martini Asti

Fem på topp, Strømsø:
Rødvinene J.P. Chenet Cabernet Syrah og Primitivo Doppio Passo og Primitivo Doppio Passo
Ass Juleøl
Kalinka 37,5 prosent

Av Aina Norrøne (tekst og foto)

I slutten av oktober dro jeg til byene Pisa, Firenze, Lucca, og sist men definitivt ikke minst den synkende byen Venezia.
Jeg har hatt en fantastisk ferie i Italia, og sett utrolig mye på få dager.
Alle byene var svært forskjellige fra hverandre, og landet har så utrolig mye å vise fram.
Jeg kommer garantert tilbake for å se mer av dette fantastiske landet.
Det burde du også gjøre.

Enkelt og billig
Jeg bodde på hotell i Pisa. Herfra reiste jeg fram og tilbake til de forskjellige byene.
Pisa er en koselig by, her finner du små isbarer med eksotisk italiensk is på hvert hjørne, med smaker av alt fra “After Eight” til Tiramisu.
Det er enkelt og billig å reise med tog i Italia, særlig hvis du holder deg til byene i Toscana-området.

Det skjeve tårnet

I alle gatene ser du syklende italienere. Faktisk finnes det flere sykler i Pisa enn det finnes innbyggere. Med et innbyggertall på 98.000 kan man undres over hvor mange det egentlig er.
Italienerne er stort sett svært hyggelige, og de forklarer gjerne veien til tross for at de ikke kan et ord engelsk.
Hadde det ikke vært for Det Skjeve Tårnet, hadde nok ikke Pisa vært preget av turisme på samme måte.

55,86 meter over havet

Tårnet er et fantastisk verk. På toppen, nærmere bestemt 55,86 meter over bakken, ser du utover hele Pisa.
Tårnet begynte visstnok å bli skjevt allerede i august 1173, kort tid etter at det ble bygget. Hvis man ser nøyere på de øverste etasjene, ser man at de har prøvd å rette det opp igjen.

Galileo Galilei
Det sies at Galileo Galilei en gang stod på toppen av dette tårnet for å teste tyngdekraften med to kanonkuler, for å sjekke om tyngdekraften virket likt på lette og tunge gjenstander. Dette regnes som en myte, selv om det er en student av Galileo som har fortalt det.

Svimlende høyt
Det koster 20 euro å få entre tårnet, og det er ikke lov for barn å være med opp, noe jeg først syntes var rart. Jeg undret også over hvorfor vi måtte legge fra oss alle tingene i et skap før vi fikk gå opp. Dette skjønte jeg først når vi svimle og ustø stod på toppen av det svært lite usikrete tårnet og så utover byen.

294 trappetrinn
Det er med andre ord usedvanlig lett å falle ned, og jeg hadde nok med å konsentrere meg om å holde kameraet i den ene hånden, og gelenderet i den andre.
Det er virkelig en treningsøkt i seg selv å gå opp alle de 294 trappetrinnene, men det er verdt opplevelsen selv om man blir nokså svimmel, og føler selv åæat man har blitt et skjevt tårn etterpå.

Shopping i Firenze
Firenze er byen for deg som er opptatt av mote og merkeklær. Her finner du kjente merkebutikker som “Louis Vuitton”, “Burberry”, “Guess” og “Lacoste” på hvert hjørne.
Du skal lete lenge for å finne billigkjedebutikker som “Hennes og Mauritz” og “Zara”, ganske annerledes enn hva vi nordmenn er vant til.
I Firenze virker det som om det er allemannseie med Burberry-frakk eller Louis Vuitton-veske. Det kan se ut som hver eneste italiener har noe tilsvarende på seg.

Billige kopier, saftige bøter
Det er flere markeder i Firenze, hvor du kan kjøpe skinn og smykker til en billig penge. Det er også flere innvandrere som selger kopi av kjente merkevarer, noe som blir sett svært ned på av politiet i Italia.
Ettersom mange av disse selgerne verken har ID-papirer eller penger, har politiet gitt opp å bøtelegge dem. Derfor gir de heller DEG en saftig bot hvis de ser deg tusle rundt med en inspirert Burberry-veske. Faktisk kan du få bøter så høye som 30 000 kr.

Mens du tusler rundt i Firenze må du også passe godt på verdisakene dine, lommetyver er det nemlig mange av.

Himmelsk lasagne

I Firenze spiste jeg den beste lasagnen jeg noen gang har smakt, samtidig som jeg fikk ubegrensede mengder parmesanost til å drysse over mens jeg drakk smakfull vin og nøt livet.
Mens du er i Firenze må du også kjøpe med deg en flaske olivenolje, som sier å være verdens beste.

Kunstnerhovedstad
Firenze er også svært kjent for fantastisk kunst og arkitektur. Det blir sagt at av de 1.000 viktigste europeiske kunstnerne fra det andre millennium, bodde eller arbeidet 350 av de i Firenze.

I Firenze ligger kjente bygninger som “Santa Maria Novella”, klokketårnet “Floretine Gietto” og “Battisterstero di San Giovanni”.

Eventyrlige Lucca
Det var helt tilfeldig at vi tok turen til Lucca. Vi stod på togstasjonen i Pisa og så opp på tavlen over steder vi kunne dra til. Fristende byer som “Milano” og “Roma” lyste mot oss. Men vi var i det spontane hjørnet og hoppet på toget med det ukjente navnet “Lucca”. Det tok bare en drøy halvtime.

Lucca virker som en liten by, men har faktisk i overkant av 90.000 innbyggere.

Lucca blir nok lett glemt av turister i Italia. Kanskje ikke så rart når man må konkurrere med andre kjente byer i Toscana-området som Pisa og Firenze.

Trange gater
Men Lucca gir deg en helt annen opplevelse av Italia.
Her er gatene trange og alle husene er pastellfargede, de fleste i rosa.
Bitte små busser frakter italienerne til de forskjellige stedene i byen.
Jeg føler meg som en liten lekefigur i en eventyrverden hvor er alt er mulig.
Her er det rolig og stille, samtidig som det yrer av liv. Her kan vi drømme oss bort samtidig som vi må minne hverandre på at dette er virkelig.

Unik stemning

Du er ikke i Lucca for å shoppe eller feste, selv om det er opptil flere små butikker og barer rundt omkring. Det er faktisk ikke så mye å gjøre i Lucca, men personligheten og stemningen er unik. Du er her ganske enkelt for å oppleve en helt annen verden og nyte god mat på en av pizzeriaene.

Men følg ikke etter turistene; de lokale stedene er både rimeligere og serverer bedre mat, samtidig som du kommer enda tettere innpå den italienske befolkningen.

Sjarmerende murer
Lucca er en by som er muret rundt, noe som gjør byen enda mer sjarmerende. Muren ble bygget i middelalderen for å beskytte folket mot kriger og angrep utenifra. Ettersom angrepene aldri kom, er muren fortsatt i perfekt stand.
Når man tusler rundt bymuren, har man gleden av å se fantastiske landskaper og titte på bygninger, som helt sikkert har mange historier å fortelle.
Solen titter fram bak fjellene i det fjerne, og jeg merker at jeg smiler til alle jeg møter, og merkelig nok smiler de tilbake. Livet har sjelden vært bedre å leve.

Vi snakker ikke mye med hverandre mens vi tusler rundt i gatene, for alt er annerledes enn vi har vært borti før!

Unike Venezia
Jeg har sittet på toget i flere timer, først fra Pisa til Firenze, deretter videre for å komme meg til Venezia. Det har også kostet meg dyrt, nærmere bestemt over 70 euro.

Jeg halvsover da jeg åpner øynene, titter ut av vinduet og oppdager at vi ikke lenger kjører på land. Det er vann absolutt over alt!

På ett sekund er jeg våken. Da toget har stoppet på perrongen med “Venezia”-skilter plassert flere steder, blir jeg overrasket over meg selv. Jeg oppdager at jeg løper for å komme meg fortest mulig ut av stasjonen.

Ubeskrivelig vakker
Jeg stopper brått opp da det første jeg ser er en stor kanal med små båter padlende forbi rett utenfor togstasjonen. Med et stort smil om munnen går det opp for meg at jeg har kommet til den byen jeg har drømt aller mest om siden jeg var liten: Fantastiske Venezia.
Venezia er ubeskrivelig vakker, og byen fortjener all mulig respekt den kan få. Jeg har vanskeligheter for å skjønne at dette er en by man kan leve og bo i. Tenk å ha noe så fantastisk til sin hverdag?

Vann overalt
En del av meg tror at jeg bare er i Vannland, eller noe som ikke er ekte. Men her fungerer faktisk alt på vann. Taxibåter kjører forbi, og når jeg hører “babubabu” er det nok ikke noe annet enn en ambulansebåt kjørende i full fart for å plukke opp en som trenger hjelp.
Vi måtte selvfølgelig teste ut å kjøre en gondol, noe som var overraskende dyrt, 80 euro for en båt! Heldigvis møtte vi noen jenter fra Chicago som ville kjøre med oss, slik at det bare ble 20 på hver.

Det var definitivt verdt turen.

Fantastisk romantisk
Vuggende opplevde jeg livet på vannet, med båter kjørende forbi og italienere som hilste på hverandre da de kjørte forbi hverandre.
Fantastiske omgivelser og følelsen av å være i et eneste stort museum.
Jeg undres over hvilken heltidsjobb det må være for de kjæresteparene som tar oppgaven om å kysse under hver eneste av de utallige broene seriøst, og hvor fantastisk romantisk det må være.

Oversvømmes av turister
Men det spøker for byen Venezia. Byen oversvømmes av turisme. Faktisk så mange som tjue millioner i året, noe som blir litt i overkant for beboerne.
Bare 60.000 italienere er bosatt i sentrum av Venezia, og flere blir presset ut av byen på grunn av høye boligutgifter og mye turisme.
Myndighetene vurderer faktisk å forby dagsturister fordi de er redde for at byen ene og alene skal bli en tilgjort turistby, og ikke den levende byen vi egentlig skal og vil se.

Byen synker
Som kjent synker også Venezia, mye på grunn av at store deler av byen er bygget på trepåler som råtner.
Gjennom historien har det lenge vært visst at Venezia kommer til å synke.
Men bortsett fra flere flommer årlig, står den der fortsatt, dog kanskje ikke like rakrygget som før.
Ingen vet når byen forsvinner, så jeg anbefaler alle å løpe og se Venezia, før det er for sent. Du kommer ikke til å angre.

Av Johanne Jomisko

- Mange av blodgiverene våre er eldre. For å rekruttere nye blodgivere kreves det at de fyller kravene. Ikke alle unge gjør det, sier bioingeniør Tone Blørstad i Blodbanken ved Sykehuset Buskerud.

Seks måneder

For å kunne gi blod må du ha hatt samme seksualpartner i seks måneder.
- Dette kan være et problem når det gjelder unge, som kanskje ikke har bundet seg til noen i så tidlig alder, påpeker Blørstad.

Alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere, og eventuelt gi blod til fylte 70 år. Men blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer Blodbanken hver giver svært nøye.

56 spørsmål

Når du skal gi blod fyller du ut et helseskjema. I alt må du svare på 56 spørsmål om din egen helse, som inkluderer alt fra malaria til piercing. I tillegg blir du intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege.

Årsaken til den strenge silingen er at Blodbanken må være sikker på at blodet ikke overfører infeksjonssykdommer. Ved hver givning blir du derfor spurt om du har vært i situasjoner med økt risiko for smitte med HIV eller hepatitt.

- Bare å komme innom

Selv om en del unge har en livsstil som ikke er forenlig med de strenge kravene til å gi blod, fraråder ikke Tone Blørstad unge mennesker å bli blodgiver.
- Det er bare å komme innom, fylle ut et skjema og gå igjen, forklarer hun.
Om du vil forsøke å gi blod, risikerer du kun å få et nei. Alternativet kan være å redde et liv.

Fire ganger i året

Blodbanken er kjent som sykehuset viktigste ressurs, både når det gjelder akuttoperasjoner, behandling av kroniske sykdommer og medisinsk forskning. Kommer du gjennom nåløyet som blodgiver, kan du avgi blod fire ganger i året. Prosessen er enkel. Du legges på en benk, får tappet blod, og får deretter jerntabletter for å unngå svimmelhet og jernmangel.

- Økt behov

Under en akuttoperasjon kan man trenge opptil 12 poser blod, og det er da problemet oppstår. Selvom det er mange blodgivere, har behovet for mer blod økt de siste årene. Blodbanken har ikke nok givere til å fylle behovet.

Alternativt kan de kjøpe blod fra andre norske sykehus, men fordi dette er et nasjonalt problem, er ikke dette noen løsning. Blodbanken kan heller ikke forhandle internasjonalt da de er redde for ukjente sykdommers smittefare.

Verver ikke på skoler

- Blodgivere er fortsatt er flinke, men behovet har økt. Kravene kan jo ikke settes ned heller, sier Tone Blørstad, som legger det til at blodmangel er et globalt problem.

Hun tror blodmangelen kan løses, men er usikker på hvordan. Blodbanken har satt i gang en vervingskampanje ved å besøke bedrifter og utfordre de ansatte til å gi blod. Men å rekruttere nye blodgivere på skoler, er ennå ikke aktuelt.

Av Hans-Kristian Rangnes og Fredrik Johannessen (foto)

Det er slutten av en æra for Håvard Lilleheie. Han har bestemt seg for å slutte med Manshow – et show som har dratt bra med seere over tre sesonger, men «nok er nok» sier Lilleheie. Nå vil han rendyrke sjangeren talkshow, og lover nye skamløse innslag i nysatsingen «Showman».

«Jeg vil ta det beste fra alle de største talkshow’ene som Letterman, Jimmy Kimmel og Jay Leno og tone ned dasshumorn litt fra Manshow,» sier Lilleheie i en sofa på Union Brygge.
Og til alle de hardbarka fans av Manshow, så sier Lilleheie at han håper de følger med ham videre til nytt show. Han har tatt med seg en del fra sitt tidligere show, men prøver å heve kvaliteten.

Familiebil

Håvard Lilleheie innrømmer at han har svelget sin manndom, og gått til innkjøp av en mer familievennlig bil.
«Det å bli familiefar er hyggelig det, men det er ikke noe jeg anbefaler en så ung mann som deg» ler han.
Komikeren må også innrømme at han har byttet noen bleier, og synes at han klarer seg ok i sin nye rolle.

Dårlig planlegger

Men mange av oppgavene, som å stå opp om natta, blir gitt til barnemoren.
«Jeg er heller ikke en person som tenker veldig langt framover i tid, men er dårlig til å planlegge. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over hvordan det ville bli å bli pappa», røper Lilleheie.

Strømsgodset

Som blodfan av byens fotballstorhet, Strømsgodset, har han klare meninger om lagets evne til å beholde plassen i Tippeligaen.
«Selvfølgelig klarer vi oss. Jeg tror vi ender opp på kvalik til slutt. Men hadde jeg måttet ta over for Ronny Deila, hadde jeg nok hatt en mye mer kynisk taktikk på bortebane for å skaffe flere poeng», sier Lilleheie med et stort smil.

Og som alle nå vet; Godset sikret fornyet Tippeliga-kontrakt etter 2-1-seier over Viking på Gamle Gress sist søndag.

Sugen på ny film

Selv om han nå har fokus på sitt nye show innrømmer Lilleheie at han har lyst til å spille i en film igjen etter suksessen hans med United tilbake i 2003. Til slutt så har Lilleheie et tips til alle de som har lyst til å komme seg inn i show business: «Stå på, ta aldri et nei for et nei, vær ærlig med deg selv og jobb med å bli bedre. Selv om det hjelper å være pen selvfølgelig!»