Av redaksjonen@dagsorden.no (Foto: Juvente/Drammen kommune)

- Det er viktig at både bedrifter og kommuner har tydelige interne regler for alkoholbruk i jobbsammenheng. I dagens arbeidsliv blir grensene mellom jobb og fritid stadig mer uklare og vage på grunn av mye reising, seminarer og lignende, sier Adrian Farner Rogne, leder i ungdomsorganisasjonen Juvente.
Juvente er en partipolitisk uavhengig og religiøst nøytral norsk ungdomsorganisasjon, som jobber for utvikling fri for rusmidler, samt fred, toleranse og like rettigheter for alle.

- Bør la være å drikke
Forbundslederen mener generelt det er en uting å nyte alkohol i jobbsammenheng, og oppfordrer kommunene til å sette klare grenser for hva som kan defineres som arbeidstid.
- Jeg mener at man bør la være å drikke når man er på jobb enten man er skogsarbeider eller ordfører. Så får kommunen definere når de ansattes arbeidstid begynner og slutter, mener Rogne.
Han synes offentlige utlegg til alkohol bør begrenses.
- Jeg er også skeptisk til å bruke skattepenger på alkoholkjøp. Det finnes mer fornuftige formål å bruke skattepenger på enn øl, sier Rogne.

Savner avklaring
Fylkesleder i Buskerud KrFU, Kristian Hammervik, etterlyser en klarere grensesetting mellom privat økonomi og offentlig bruk av penger.
- Det virker som om Etikkplakaten, slik den lyder, gir gode regler for hvordan kommunens representanter, deriblant ordføreren, bør opptre i tjeneste. Alkoholkjøpene som er gjort på dagtid, kan likevel tyde på at det kan være hensiktsmessig å avklare nærmere hvilke utgifter som regnes som tjenesteutgifter, og hvilke som anses som private. Dette gjelder særlig fremtredende verv som ordføreren, som ikke har noen klart definert arbeidstid, påpeker Hammervik.

- Fritiden er en privatsak
Slik han forstår reglementet for ansatte i Drammen kommune, inneholder det et tydelig forbud mot å være beruset når man representerer kommunen.
- Hva man gjør på fritiden, er i utgangspunktet en privatsak, men da har man selvfølgelig ikke krav på å få utgiftene dekket, presiserer fylkeslederen.
I går ble det kjent at ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen (H), kjøpte alkohol på syv tjenestereiser i 2009. Alle kjøp skjedde på dagtid, betalt med kommunens VISA-kort.

- Flytende grense
KrFU i Buskerud vil likevel ikke kritisere ordfører Tore Opdal Hansen for å ha kjøpt alkohol på kommunens regning.
- Utgiftene viser at det kan være en flytende grense mellom tjenesteutgifter og private utgifter for en ordfører, som ikke har en klart avgrenset arbeidsdag. På bakgrunn av informasjonen i artikkelen kan jeg imidlertid ikke se at det er grunnlag for å si at de aktuelle utgiftene ikke er utgifter i tjenesten. Sannsynligheten for å bli beruset etter en øl er forsvinnende liten, så jeg kan ikke se at beruselse i tjenesten er noe problem for disse utgiftene, sier Hammervik, som gir ordføreren honnør for at han som hovedregel ber om alkoholfri servering når han representerer kommunen.

- Ryddig holdning
- Det høres ut som en ryddig holdning. Samtidig ser jeg ingen prinsipielle betenkeligheter ved å servere eller nyte alkohol, typisk vin, ved store representasjonsoppdrag som gallamiddager og lignende, sier Kristian Hammervik.

Greit å ta en øl
Leder for Buskerud FpU, Brahim Sandli, ser ingen grunn til å kritisere ordførerens ølkjøp.
- Buskerud FpU synes ikke dette er en stor sak. Som det blir nevnt har dette kun skjedd et fåtall ganger over en lang periode. Det er også sånn at Tore Opdal Hansen ikke skriver diett, og da blir det økonomiske perspektivet borte. Om han har lyst til å kjøpe seg en havrebaguett og en øl, så burde han selv vurdere om det er greit den dagen, mener Brahim Sandli.

- Liv og helse i fare
Gruppeleder i Drammen SV, Rune Kjeldsen, sier på generelt grunnlag at det er strenge krav knyttet til hva som kan føres opp på en reiseregning.
- Etter det jeg kjenner til er det strenge regler for hva som kan føres på en reiseregning som diettutgifter og ikke. Normalt er det kun et fåtall som har kort fra det offentlige, som benyttes direkte, men også disse belastninger skal følges opp med reiseregninger. Når arbeidstiden starter og slutter på tjenestereiser, er jeg usikker på, men det reguleres helt sikkert i hovedoverenskomsten innenfor kommunal virksomhet og Arbeidsmiljøloven. All bruk av alkohol i arbeidstiden er ikke av det gode, heller ikke for kommunalt ansatte. I verste fall kan det sette liv og helse i fare, sier Kjeldsen. ]]> http://www.dagsorden.no/2010/05/11/etterlyser-klarere-alkoholregler/feed/ 1 http://www.dagsorden.no/2010/05/10/kj%c3%b8pte-%c3%b8l-pa-kommunens-regning/ http://www.dagsorden.no/2010/05/10/kj%c3%b8pte-%c3%b8l-pa-kommunens-regning/#comments Mon, 10 May 2010 09:22:11 +0000 admin http://www.dagsorden.no/?p=2731 Ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen (H), kjøpte alkohol på syv tjenestereiser i 2009. Alle kjøp skjedde på dagtid. Hver gang betalte han med kommunens Visa-kort.

Av Maria »»]]> Ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen (H), kjøpte alkohol på syv tjenestereiser i 2009. Alle kjøp skjedde på dagtid. Hver gang betalte han med kommunens Visa-kort.

Av Maria Hoel og Elin Ryen (Foto: Drammen kommune)

Tore Opdal Hansen bekrefter at samtlige syv regninger, som omfatter alkoholkjøp på dagtid på tjenestereiser i 2009, er foretatt av ham selv.

- Bilagene dere viser til er selvsagt knyttet til tjenestereiser. Jeg belaster selvsagt ikke min arbeidsgiver med kostnader som påløper i privat regi. Jeg kan dermed også bekrefte at det er mine regninger det her siktes til, skriver Drammens-ordføreren i en mail.

Åpnet arkivet
I mars tok vi kontakt med Drammen kommune for å finne ut hvordan kommunens øverste administrative og politiske ledere bruker offentlige midler, og da spesielt i forbindelse med tjenestereiser.
Byarkivet åpnet sitt arkiv og ga oss innsyn i representasjonsutgiftene for ordfører, varaordfører, rådmann og assisterende rådmann.

Åtte har Visa-kort
I materialet vi fikk tilgang til, med bistand fra byarkivar Tom Oddby og regnskapssjef William Bye-Andersen i Drammen kommune, går det frem at i alt åtte personer har tilgang til kommunens Visa-kort, deriblant ordfører Tore Opdal Hansen.

Ifølge kommunens regnskapssjef, William Bye-Andersen, har det kun skjedd èn gang at reiseregninger foretatt med kommunens VISA-kort, er blitt tilbakebetalt. Alle de øvrige regningene blir belastet kommunens regnskap.

Blant ordførerens reisebilag for 2009, fant vi til sammen syv regninger hvor alkoholkjøp på dagtid inngår.

Regningene

Dato: 04/02-09

Tid: 16:02

Sted: Jameson – Gøteborg

Kjøp: 2 x Kilkenny Ale Pint –112 SEK

Jordnøtter/Chips – 15 SEK

Dato: 29/03-09

Tid: 15:13

Sted: Kon-Tiki Kitchen – Oslo Lufthavn

Kjøp: 1 Carlsberg 0,6 l – 88 NOK

Havrebaguette – 65 NOK

Dato: 19/06-09

Tid: 10:36

Sted: Kon-Tiki Kitchen – OsloLufthavn

Kjøp: 1 Ringnes 0,6 l – 85 NOK

Havrebaguette – 69 NOK

Dato: 16/09-09

Tid: 10:23

Sted: Kon-Tiki Kitchen – OsloLufthavn

Kjøp: 1 Carlsberg 0,6 l – 89 NOK

Varm frokost: 2 egg – 79 NOK

Dato: 23/09-09

Tid: 13:38

Sted: Monolitten – OsloLufthavn

Kjøp: 1 Carlsberg 0,6 l – 89 NOK

Havrebaguette – 72 NOK

Dato: 27/09-09

Tid: 13:37

Sted: Kon-Tiki Kitchen – OsloLufthavn

Kjøp: 1 Ringnes 0,6 l – 85 NOK

Asiatisk. Liten – 119 NOK

Dato: 07/10-09

Tid: 11:10

Sted: Kon-Tiki Kitchen – OsloLufthavn

Kjøp: 1 Ringnes 0,6 l – 85 NOK

Varm Frokost: 2 egg – 79NOK

Serveringsstedene Kon-Tiki Kitchen og Monolitten på Oslo Lufthavn opplyser at de aktuelle ølmerkene til angitte priser, som det refereres til i reiseregningene, er alkoholholdige.

-Tatt ut av sammenheng
8. april tok vi kontakt med Tore Opdal Hansen via mail for å be om svar på spørsmål knyttet til disse innkjøpene. 3. mai, fikk vi svar på mail.
- Jeg har registrert at de bilag dere viser til – og som dere ønsker tilbakemelding på, er tatt ut av en større sammenheng på de ulike datoene. Det framgår på hvert enkelt bilag hva det enkelte kjøp er knyttet til, skriver ordføreren.

Ubesvarte spørsmål
Blant spørsmålene Tore Opdal Hansen fikk, men ikke svarte på, er hvor han skulle, hva programmet for tjenestereisen var og når det startet.
Da vi kontaktet ordførerens kontor i forrige uke, fikk vi opplyst at kommunen hadde slettet opplysninger om programmet for ordførerens tjenestereiser, som er eldre enn et halvt år tilbake i tid.

Tjenestereisene
Ifølge Drammens Tidendes faste spalte om ordførerens gjøremål, står det å lese på de aktuelle datoene, som de syv reisebilagene refererer til:

4. februar 2009: Ecad – World Mayors Conference, Göteborg

29. mars 2009: Ukjent

19. juni 2009: Kieler Woche 2009, Kiel, Tyskland

16. september 2009: ECCS Steel Design Awards, Barcelona

23. september 2009: Baltic cities for economic and climate solutions, Kristiansand

27. september 2009: Pärnu fylke, Estland

7. oktober 2009: Ukjent

- 24-timersjobb
I mailen fra ordføreren legger han vekt på at ordførerjobben er et ansvar han bærer døgnet rundt.
- Det å være ordfører er en oppgave en har 24 timer pr. døgn i en forstand at det i tillegg til normal arbeidsdag som regel er mange oppgaver om kvelden i helgene. Da må man sette begrensninger, skriver Tore Opdal Hansen.

Ønsker åpenhet
Han ønsker full åpenhet om hvordan han som ordfører disponerer kommunale midler.
- Som ordfører er jeg svært opptatt av åpenhet i mitt arbeid, og det er derfor jeg bruker ordningen med kredittkort når jeg er på reise og representerer kommunen. På denne måten er det full åpenhet rundt mitt virke som ordfører, understreker Opdal Hansen.

“Må ikke være påvirket”
Høyre-ordføreren viser for øvrig til kommunens interne arbeidsreglement og Etikkplakaten i Drammen kommune.
Fra Arbeidsreglementet for Drammen kommune, vedtatt 29. januar 2008, revidert februar 2009, står det under punkt fire:

«Arbeidstakeren må ikke være påvirket av alkohol eller annet rusmiddel i arbeidstiden, eller bruke berusende midler i slike mengder at det fører til fravær fra arbeidet eller at vedkommende ikke kan utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte.»

Etikkplakaten
I Etikkplakatens punkt to, «Menneskeverd», hvor de etiske normene for ansatte, folkevalgte og styrerepresentanter i kommunale foretak i Drammen kommune er listet opp, står det blant annet:

“Det forventes at alle setter strenge rammer for egen atferd knyttet opp til alle former for handel i kommunens tjeneste, på tjenestereise eller annet oppdrag for Drammen kommune.

“Fastsatte regler”
Videre, i punkt fem:

«Bruk av kommunens eiendeler/verdier kan bare skje i samsvar med fastsatte regler. Ingen har i noe tilfelle adgang til å kjøpe varer til privat bruk i kommunens navn eller bruke kommunens rabattordninger til private formål.»

-Tillitsvekkende
Ordføreren i Drammen kommenterer sin egen rolle slik:

- Når jeg som ordfører representerer kommunen – om det gjelder oppdrag internt i kommunen, utenfor kommunens grenser, eller representerer kommunen utenfor landets grenser, er jeg til enhver tid opptatt av å representere Drammen kommune på en god og tillitsvekkende måte. Som ordfører er jeg en fremtredende og synlig representant, og er i enhver situasjon opptatt av å opptre i henhold til arbeidsreglement og de etiske normene som gjelder Drammen kommune, presiserer Tore Opdal Hansen.

- Ber om alkoholfritt
I mailen forklarer han hvordan han forholder seg til alkoholservering i kraft av sin posisjon som byens fremste folkevalgte representant og ansikt utad:

- Som ordfører skjer det ofte at jeg i løpet av en uke er på flere ulike arrangementer hvor det blir servert alkohol i forbindelse med bespisning. Jeg har som hovedregel at jeg ber om alkoholfritt alternativ. Årsaken til det er todelt. For det første mener jeg det ikke kan være bra å bli servert alkohol som vin med mer hver gang man får tilbud om det som ordfører. Det kan være tre ganger pr. uke på hverdagene. I tillegg kjører jeg som oftest bil, og da er det et alkoholfritt alternativ som er det eneste mulige, forteller Tore Opdal Hansen.

Skriver ikke diett
Han viser til at han sparer Drammen kommune for utgifter ved å la være å skrive regninger på diett.

- I forhold til de økonomiske sidene av saken, så skrev jeg ikke en eneste regning på diett i 2009. Hadde jeg gjort det ville kommunens økonomiske utlegg i forbindelse med min reiseaktivitet vært svært stor. Jeg leverer kun kvittering for faktiske kostnader. Det bidrar til at kommunen får reduserte utbetalinger, påpeker Opdal Hansen.

Aldri fått spørsmål
Drammens ordfører minner om at han aldri har fått spørsmål fra kommunens kontrollorgan om sine tjenestereiser.

- Jeg kan videre legge til at jeg nå har vært ordfører i Drammen i snart syv år, og jeg har ikke en eneste gang mottatt spørsmål fra kommunens kontrollorgan i forbindelse med mine representasjonsoppdrag, avslutter Tore Opdal Hansen.

Av Unnveig Stokke (foto)

Av Jon-Ivar Betten

- Det er egentlig ikke noen rød tråd. Men vi kan på en måte si at vi har en rød tråd ved at hver enkelt elev har med noe de har skrevet i år. Vi får muligheten til å vise frem noe av det vi har gjort i løpet av året, sier Linda Therese Krøgnes Utstøl.

Tinnitusbibliotek
Navnet på årets antologi er Tinnitusbibliotek.
Navnet kom de på etter en idémyldring i klassen.
- Det kom egentlig bare fordi at vi syntes det virket kult. Biblioteket er fordi at det er åpent for veldig mange forskjellige skrivemåter, og Tinnitus er egentlig bare fordi vi er en susete klasse, sier Linda og klassekameratene.

Vampyrer
Tekstene, som omhandler alt fra vampyrer til poesi, er da som dere skjønner veldig varierende.
Hovedmålgruppa er jo de mest åpenbare, nemlig venner og familie. Promoteringen skjer mandag 10. mai på Danvik Folkehøgskole.

- Vi vil ikke si at antologien akkurat er noen referansetekster til senere. Men det er jo et forsøk på å bli sett. Disse tekstene blir jo bare en samling med tekster fra forskjellige forfattere, sier elevene.

Leser hverandre
- Vi har gått igjennom tekstene til hverandre og lest. Men vi har holdt mest på med korrektur på hverandres tekster. Vi har også fått hjelp av lærerne Hanne Ramsdal og Rune Christiansen til å komme i gang med å skrive, forteller Linda Therese.

170 sider
Forfatterklassen tror det er mest interessant for en tyveåring å lese enn kanskje for en på førti. Det er liksom ikke bare «Fairy Love Stories».
Antologien er på et sted mellom 160 og 170 sider.

Driftig redaktør
Redaktøren på Danvik Antologien 2010 har vært Unnveig Stokke. Hun har gjort en kjempejobb med layout, samling av tekster, avtale med trykkeri og det å designe Antologien. Hun har hatt med seg medarbeiderne Marianne Midtlyng, Sissel Elaine og Marisel Torres.

- Det er veldig bra. Jeg har med vilje holdt meg litt unna arbeidet til elevene, sånn at de skal kunne jobbe litt selvstendig sier Rune Christiansen, forfatterlærer på Danvik Folkehøgskole.

Imponert lærer
Elevene plukket selv ut en redaksjon til antologien. Men Christiansen skryter veldig av at elevene har klart å holde det som er av deadlines under arbeidet.
- De har klart seg bra, sier Christiansen.

Har tillit
Elevene har lest alle tekstene til hverandre selv.
- Elevene er ikke så kritiske til hverandres tekster. Men jeg tror ikke jeg heller ville ha vært mer kritisk enn hva de er, sier læreren.
Elevene har klart å opparbeide seg tillit, og Christiansen har hatt et grunnlag for å kunne ha stor tillit til elevene.

Lanseres 10. mai
Antologien er sendt til trykk. Lansering skal i utgangspunktet være på Drammens Bibliotek.
Unnveig Aaserud Stokke er ikke helt sikker på når den skal holdes, men sier det er hundre prosent sikkert at det skal være lansering på Danvik Folkehøgskole 10.mai.

- Moro
På spørsmål om hvordan det har vært å være redaktør for antologien, så svarer Unnveig at det har vært moro.
- Men jeg følte jo at jeg maste noen ganger.
Det var Unnveig Stokke og Marianne Midtlyng som stod for designet på antologien.

- Mye arbeid
Antologien blir bra. Unnveig har i hvert fall troen.
- Det har vært mye arbeid med den. Men jeg hadde trodd det skulle blitt mer stress enn hva det egentlig ble, sier Unnveig.
Det er Bjørn Sannerhaugen som har tatt seg av trykkingen. Han har forresten trykt Danvik Antologien hvert år.

Lavbudsjett
Man skal skrive seg på en liste hvis man vil ha antologien. Og den har en pris de aller fleste burde klare å overleve, på et sted mellom 100 og 150 kroner. Eller så kan man også kjøpe den på lanseringen.

Forfatterklassen har et budsjett over hvor mye de egentlig må selge for å gå i null, eller forhåpentligvis pluss. Det er skolen som legger ut pengene, og skulle de ikke tjene de inn igjen, så ser skolen på de pengene som brukt.
Det er Marisel Torres som er budsjettansvarlig.

Av Hans-Kristian Rangnes (foto: DT)

- Jeg synes at det er viktig for ungdom og ha et sted å være sosiale. Synes det er dumt at ingen tar et nytt initiativ og åpner en nettkafè, kanskje sammen med simulatorer, sånn at ungdommene har et sted der de finner alt, sier Hoffmann til dagsorden.no.

Tre nettcafeer i 2007
I 2007 hadde byen tre nettcafeer, men i dag har Elvebyen ingen.

Men etter at dagsorden.no har undersøkt hvordan det står til i dag, fant vi fort ut at alle de største byene i Norge har nettkafeer.
Alle tjener gode penger, til tross for at byene har gratistilbud i tillegg. Akkurat som Drammen. Bergen har to, Stavanger har to, Oslo har fire og Trondheim har tre.

- Markedet er der i dag også. Uten tvil, sier Bjørn-Ove Gramdal.

Norges største
Gramdal var eier av Game Zone, som holdt til på Bragernes. Nettcafèen og spillsenteret var Norges største.
- Vi fikk jo en kjempestart. Vi tjente gode penger, og hadde allerede etter kort tid fått etablert en haug med faste kunder. Vi hadde blant annet avtaler med skoler, slik at vanskeligstilt ungdom kunne komme og jobbe hos oss, forteller han.

Måtte legge ned
Game Zone ble lagt ned på grunn av en konflikt med Lotteritilsynet og politiet. Gramdal søkte om tillatelse til å anskaffe 70 såkalte underholdningsmaskiner.
- Det var ikke snakk om spilleautomater, men simulatorer for bilkjøring eller skyting, sier den tidligere eieren.

Solgte med tap
Gramdal hevder han fikk lov til å ha 50 underholdningsmaskiner i lokalene i Nedre Storgate.
Han dro derfor til Kina og kjøpte slike maskiner for fire millioner kroner. Det skjedde etter at politiet anbefalte søknaden, og Lotteritilsynet ga forhåndssamtykke.
Senere ble dette omgjort, og Gramdal fikk avslag på søknaden sin om underholdningsmaskiner. Dermed solgte han disse maskinene med 70 prosent tap.

Krevde erstatning
- Jeg engasjerte advokat og krevde erstatning fra politiet og Lotteritilsynet. Jeg tapte jo millionbeløp fordi de først ga tillatelse, og deretter endret mening. Jeg ville aldri kjøpt underholdningsmaskiner for fire millioner kroner, uten samtykke fra politiet og Lotteritilsynet. Derfor krevde jeg tre millioner kroner i erstatning, sier Gramdal.

Nok er nok
Etter flere måneder med advokater og slit, satt han seg ned med familien og tenkte at nok var nok. Han hadde kastet bort nok penger, og visste at et søksmål mot politiet kom til å bli dratt ut over flere år. Det ville trolikg koste han mange hundre tusen kroner.

Fikk skryt i 2007
- Vi liker jo å hevde at Drammen er langt framme når det gjelder teknologisk utvikling. Det at vi får en av Norges største internettkafé, er nesten en selvfølge, uttalte Freddy Hoffmann til Drammens Tidende i 2007.

Gratistilbud er årsaken?
Varaordfører Freddy Hoffmann mener det er flere andre muligheter for datainteressert ungdom.
- Både rådhuset og Drammens Bibliotek har maskiner som alle kan benytte seg av. Helt gratis, minner han om. Hoffmann tror at disse gratistilbudene kan være noe av årsaken til at det kanskje ikke er et marked for nettkafèe i Elvebyen.

Av Unnveig Stokke og Birthe Kari Bentsen (tekst og foto)

- Jeg tror det er muligheter for at flere lignende saker kan komme, men sånt er umulig å vite siden det er så lite åpenhet. Det er som med incest-saker, umulig å forstå for de som ikke er involverte, og som oftest ikke kjent for flere heller, forteller han.

Jobbet med Müller
Først tjue år etter hendelsen har saken lekket ut i Adresseavisen.
Georg Müller, den tidligere katolske biskopen i Trondheim, har tilstått å ha misbrukt en mindreårig altergutt seksuelt.
Nå er Müller avskjediget av Vatikanet.

- Lett å kommunisere med
Fura var selv en bekjent av Müller og har møtt han ved et par anledninger da de begge bodde i Trondheim i 1986/87.

- Han var lett å kommunisere med, og under prekener var han veldig tydelig. Jeg er utrolig sjokkert, forteller Fura.

Prester under lupen
Fura tror den neste tiden blir hektisk og stressende for ham og kollegene sine.

- Det kommer til å bli mye fokus på denne saken. Jeg tror ikke den påvirker tilliten til kirken, men det blir mye snakk om prester som personer. Vi blir sett på med forstørrelsesglass, forklarer han.

Messe i formiddag
Klokken elleve i dag holdt Fura en ordinær messe i St. Laurentius kirke i Drammen, og dagsorden var tilstede. Fura nevnte ikke overgrepssaken under messen og det ble heller ikke holdt forbønn for noen av de involverte. Lysene i kirken var tent, og de ti som var tilstede så ikke ut til å være sterkt preget av nyhetene. Liturgien gikk som normalt. Til avslutning var det nattverd.

- Folk går ikke i kirken for personen som står bak alteret. Men for seg selv og sin tro, sier han.

Bør politianmelde
Pressekontakt i Oslo katolske bispedømme gikk i dag ut mediene og sa at dersom nye overgrepssaker oppstår vil ikke bispedømmet melde fra til politiet, det må ofrene selv gjøre. Dette mener Fura er helt feil.

- Den beste måten å takle slike saker på på er å si rett ut hva som har hendt, og be om tilgivelse. Dersom lignende saker blir oppdaget bør man melde fra til både bispedømmet og politi. Vi er en del av denne verden, og offentlig lovverk gjelder også for oss. Prester burde vite hvilke grenser de må holde seg innenfor, mener han.

Sensasjonsjag
En tydelig stresset Fura forteller at han har blitt kontaktet av diverse medier som ønsker en kommentar. Fura reagerer på at mediene har søkelyset på det sensasjonelle, istedenfor det tragiske.

- Mediene bør være mer medmenneskelige. Dette er en tragisk hendelse, understreker han.

Sårt tema
Han innrømmer at det er vanskelig å snakke om hendelsen, som nå preger katolikkene i Norge sterkt.

- Når slike ting kommer inn i bildet, er det ikke lett å snakke. Jeg tror ikke det blir enkelt å være katolsk prest etter dette, avslutter Fura.

http://tb.no/kultur/hakekors-og-nazister-pa-tjome-1.5015345

Av Johanne Jomisko (tekst og foto)

Amandus er en filmfestival og konkurranse for filminteressert ungdom under 20 år. Den arrangeres hvert år på Lillehammer uka før påske.

Ingen nominerte
Den 23. mars er filmklassen invitert til den årlige filmfestivalen Amandus.
Danviks filmklasser har vært der årene før, både med nominerte filmer og visning av filmer.
I år ble ingen nominert, i motsetning til i fjor, men tre filmer er valgt til å vises under tittelen «Almost Famous».

Tre regissører
Vi har snakket med de tre regissørene og deres lærer, Einar Sverdrup, om deres tanker rundt filmene og deltagelse i Amandus.
Filmene som er med, er: «Før snøen faller» av Ian Forbes, «Urtid» av Erik Jorfall og «Rypejakt» av Mats Eide.

Slitsomt og morsomt
- Å jobbe med filmen var utrolig gøy. Vi bestemte oss tidlig for å jobbe seriøst, men samtidig var de to dagene med skyting noe av det morsomste jeg noen gang har gjort, forteller Ian, og legger til:.
- Det var utrolig slitsomt. Jeg ville legge meg noen ganger, men man kan ikke det som regissør, sier Forbes.

- Kranglet litt
Prosessen med å regissere en film har tydeligvis gjort et inntrykk.
Mats merket også presset som regissør.
- Man var stressa, og kranglet litt, men det gikk veldig bra. Alle virket fornøyd med teamet, men det var tydelig at når man samarbeider om å utvikle en idé til ett produkt, vil det også bli komplikasjoner, forklarer Eide.

Taklet presset
Erik merket en begynnende kamp om hvem som skulle ta kontroll, noe som kunne skapt større problemer.
Allikevel er han fornøyd med gruppen sin, da problemene ordnet seg etter en prat, og førte til godt samarbeid mot slutten.
- Det var veldig bra når vi skulle klippe, og jeg syns gruppen var veldig bra, sier Erik Jorfall fornøyd.

Mye utsettelser
De tre regissørene er alle fornøyde med resultatet, men Mats og Erik mener de burde ha forberedt seg litt bedre.
- Vi burde blitt fortere ferdig med manus. Det ble litt styr og forvirring i gruppa, og mye ble utsatt, mener Erik.
Mats ville også gjort ting mer nøyaktig, spesielt når det gjelder locations og detaljer, men syns historien reddet ham.
Ian mener derimot ikke at noe burde være forandret i sin film, og er fornøyd med det han har lært fra prosessen.
- Dette er lærdom som vil være viktig å ha i kommende prosjekter, mener Forbes.

Høyere nivå i år
Lærer Einar Sverdrup er generelt fornøyd med årets bidrag, men er litt skuffet over å ikke ha blitt nominert.
- I fjor hadde vi to nominerte og tre visninger, og sånn er det jo ikke i år, påpeker Sverdrup.
Selv syns han ikke det er noe problem, da det viktige er å bli invitert til Amandus i det hele tatt.
- Jeg er kjempefornøyd med filmene. Jeg tror nok heller at nivået på Amandus og de andre skolene har steget, sier læreren.

Utstillingsvindu
Han mener at å komme til Amanus ikke bare er viktig for elevene selv, men også fra skolen, da de fleste som søker film på Danvik oppdager skolen gjennom bidragene på festivalen. Da får skolene flere søkere, og mange søkere med høyt nivå.

Filmeliten er publikum
Å ikke bli nominert er ikke noe regissørene har tatt tungt. Det å få være med er en stor glede for alle, da de får vist filmene sine til filmeliten i Norge.
- Det er utrolig gøy om man får tilbakemelding. Da lærer jeg masse, og konkurranse blir ikke så viktig, sier Ian Forbes.