Dagsorden » Forum

Reisebrev fra Aserbajdsjan

admin — Tue, 03 Nov 2009 09:57:43 +0000

Her er en oppdatert rapport fra 20 Danvik-elever, som akkurat nå er i Aserbajdsjan. I reisebrevet forteller de om uforglemmelige møter med den gjestfrie lokalbefolkningen i Kaukasus.

BAKU, ASERBAJDSJAN: Ingrid Cammermeyer og Silje Nordheim

Dag 1 (31. oktober):
Vi brukte hele dagen på å reise. Halv åtte kjørte vi buss fra skolen, og rundt midnatt var vi fremme på hotellet. På flyplassen ble vi og bagasjen stappet inn i en litt for liten buss. Vi kjørte inn til byen mens vi hørte Fairytale på repeat. Vi følte oss i alle fall hjemme!

Dag 2 (1. november):
Denne dagen begynte turen for alvor. Vi spiste aserbajdsjansk frokost, brød og te, før vi dro avgårde til Dental House, en tannlegeklinikk. Her møtte vi Ragnhild Tori, som jobbet frivillig på klinikken, og Asad som var hovedtannlege.

Pusser ikke tenner
I Aserbajdsjan er det nemlig sånn at det ikke er kultur å pusse tenner, man får heller hull og trekker dem ut. Så på dette senteret prøvde de å lære barn å pusse tenner og få dem til å skjønne at alt i kroppen henger sammen. Så om man trekker en tann, skranter også kroppen. “Tennene er kongen av kroppen”, sa Aasad.

Tusenogennatt
De hadde fått trykket opp Karius og Baktus på aseri slik at barna kunne lese. Klinikken var drevet frivillig, og de måtte søke og søke om penger for å få drevet på.
På kvelden fikk vi bli med på ballett hvor de fremførte Tusenogén natt. For mange var det første gang de hadde vært på ballett.

Dag 3 (2. november):
I dag har vi besøkt barnehjemmet i Marakan, som vi samlet inn penger til på auksjonskvelden. Vi hadde med oss ullsokker og godteri til dem.

Sterke lukter
Barnehjemmet var kjempestort, og det var lange teppebelagte ganger og fine malerier på veggene. Men det luktet en blanding av grisehus og gamlehjem der, noen steder sterkere enn andre.
Vi gikk rundt på de forskjellige avdelingene og fikk hilse på barna. Mange av dem var veldig små for alderen, og barn vi trodde var tre-fire år, var seks-åtte.

Drops og klemmer
Mange av dem klemte oss og holdt oss i hendene, og de ble kjempeglade for dropsene vi ga dem. En gutt stappet så mange drops han kunne i munnen på en gang, mens andre puttet det i lommen for å spare.
På slutten av besøket fikk vi fremført et skuespill og sunget en sang for barna, noe jeg håper de satte pris på.

Brennende fjell
Etter barnehjemmet dro vi til et brennende fjell, hvor det brenner ut av fjellet. Aserbajdsjan har masse olje og gass, og her ligger gassen så tett opptil bakken at den lekker ut av fjellet. Der kunne vi varme oss, for vinden fra Kaukasus er kald.
Vi ble servert mat, brød, gulost, geitost, skinke og noen typer syltetøy, te og litt småkaker. Vi spiste mens en lokal fortalte oss aserbajdsjansk historie, og om hvordan de hadde ild som religion før.

Ildtempel
Vi dro fra det brennende fjellet til et ildtempel hvor det også brenner naturlig fra bakken. Her fantes det en suvernirbutikk, og alle kjøpte “We love Aserbaijan”-t-skjorter. For det gjør vi jo.

Fortsettelse følger!

Hilsen Ingrid & Silje (som koser seg gløgg ihjel uten svineinfluensa..)

- Vi må bli synlige

admin — Tue, 27 Oct 2009 09:55:02 +0000

For et år siden spanderte Drammens Tidende en hel lederartikkel på Danvik Folkehøgskole. Meldinga fra lederskribenten var at ”Jubilanten bør bli en tydelig og viktig aktør i hele regionen”. Den utfordringen har vi nå tatt.

Av Tore Seierstad

Ordene kom i forbindelse med 20-årsmarkeringen av Danvik Folkehøgskole som medieskole.
Både litt ros og litt utfordring gjør godt. Og et spark i baken gjør at vi får opp adrenalinet.

- Lokal “Snåsamann”?
Samfunnsredaktør Odd Myklebust i Drammens Tidende var antagelig mer klarsynt enn han var klar over når han skriver ”Kanskje det er noe med selve folkehøgskoleideen som hindrer skolen i å spille denne utadvendte rollen?”
Har han plassert hemmelige mikrofoner på skolen?
Eller holder DT seg med en lokal ”Snåsamann”?

Lave bevilgninger
Danvik er blant de folkehøgskolene som sliter med for lave statlige bevilgninger. Det er nesten er umulig å vokse som skole eller å henge med i den teknologiske utviklingen. I de fleste av mine 6 år som rektor har vi stanget hodet i godkjenningstaket på 110 elever. I år har vi 183, 73 mer enn det staten betaler støtte for.

Hva svarer vi da?

Jo, vi må bli synlige. ”Sette spor i lokalmiljøet” sa Myklebust i lederen.
Gjøre oss uunnværlige i Drammen.

Ny nettside
I dag lanserer vi ny nettside med fokus på nyheter. Vi skal ha friske blikk på det lokale nyhetsbilde.

Og så starter vi også jobben med å få registrert en skole i tillegg til Folkehøgskolen. Tilveksten har det foreløpige navnet ”Danvik Fagskole for TV, Film og Foto”. Drammen vokser og skal utvikle seg og Danvik skal være med.

- Takk
Så takk Myklebust for utfordringen og nå spørs det bare om politikerne i Drammen og i Buskerud være med oss på denne veien?

- Det hjelper å være pen

admin — Wed, 21 Oct 2009 11:58:33 +0000

Håvard Lilleheie (36) har oppskriften klar for ungdom som vil gjøre karriere innen showbiz: “Stå på, ta aldri et nei for et nei, vær ærlig med deg selv og jobb med å bli bedre.” På hjemmebane overlater familiefaren nattevåkingen til sin kone.

Av Hans-Kristian Rangnes og Fredrik Johannessen (foto)

Det er slutten av en æra for Håvard Lilleheie. Han har bestemt seg for å slutte med Manshow – et show som har dratt bra med seere over tre sesonger, men «nok er nok» sier Lilleheie. Nå vil han rendyrke sjangeren talkshow, og lover nye skamløse innslag i nysatsingen «Showman».

«Jeg vil ta det beste fra alle de største talkshow’ene som Letterman, Jimmy Kimmel og Jay Leno og tone ned dasshumorn litt fra Manshow,» sier Lilleheie i en sofa på Union Brygge.
Og til alle de hardbarka fans av Manshow, så sier Lilleheie at han håper de følger med ham videre til nytt show. Han har tatt med seg en del fra sitt tidligere show, men prøver å heve kvaliteten.

Familiebil

Håvard Lilleheie innrømmer at han har svelget sin manndom, og gått til innkjøp av en mer familievennlig bil.
«Det å bli familiefar er hyggelig det, men det er ikke noe jeg anbefaler en så ung mann som deg» ler han.
Komikeren må også innrømme at han har byttet noen bleier, og synes at han klarer seg ok i sin nye rolle.

Dårlig planlegger

Men mange av oppgavene, som å stå opp om natta, blir gitt til barnemoren.
«Jeg er heller ikke en person som tenker veldig langt framover i tid, men er dårlig til å planlegge. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over hvordan det ville bli å bli pappa», røper Lilleheie.

Strømsgodset

Som blodfan av byens fotballstorhet, Strømsgodset, har han klare meninger om lagets evne til å beholde plassen i Tippeligaen.
«Selvfølgelig klarer vi oss. Jeg tror vi ender opp på kvalik til slutt. Men hadde jeg måttet ta over for Ronny Deila, hadde jeg nok hatt en mye mer kynisk taktikk på bortebane for å skaffe flere poeng», sier Lilleheie med et stort smil.

Og som alle nå vet; Godset sikret fornyet Tippeliga-kontrakt etter 2-1-seier over Viking på Gamle Gress sist søndag.

Sugen på ny film

Selv om han nå har fokus på sitt nye show innrømmer Lilleheie at han har lyst til å spille i en film igjen etter suksessen hans med United tilbake i 2003. Til slutt så har Lilleheie et tips til alle de som har lyst til å komme seg inn i show business: «Stå på, ta aldri et nei for et nei, vær ærlig med deg selv og jobb med å bli bedre. Selv om det hjelper å være pen selvfølgelig!»