Etterlyser flerkulturelle fosterhjem

Fosterhjemstjenesten i Drammen sliter med å få flerkulturelle foreldre til å melde seg som fosterhjem. Samtidig har en firedel av fosterhjemsbarna innvandrerbakgrunn. I dag finnes det kun to flerkulturelle fosterhjem i Norge. Vi har møtt ett av disse.

Av Therese Jensen

Bufetat i Drammen fortviler over at så få flerkulturelle åpner sine hjem for vanskeligstilte barn.
- Vi trenger flere fosterfamilier med innvandrerbakgrunn. Vi sliter veldig med å få den delen av befolkningen til å melde seg som fosterhjem, sier Jarle Garne i Fosterhjemstjenesten i Bufetat Drammen, og legger til:
- Mangelen på fosterhjem med innvandrerbakgrunn er ikke spesiell for Drammen. Det er en utfordring i hele landet, forteller Garne til dagsorden.no.
　
31 barn på venteliste
I dag står 31 barn på venteliste i Drammen for å få et nytt hjem å vokse opp i. Åtte av barna har innvandrerbakgrunn.
Alderen på barna som venter på fosterhjem, er fra ett til 16 år. For øyeblikket er det flest barn mellom åtte og ti år. Blant barna er det også flere søskenpar.
Blant disse er et søskenpar på syv og 11 år, og et søskenpar på ti og 12 år.
　
Mye uvitenhet
I flere år har det vært mangel på fosterhjem i Drammen, og spesielt fosterfamilier med innvandrerbakgrunn.
- Årsaken til at det er så få av disse, er nok at mange ikke vet om fosterhjemstjenesten. De fleste foreldre med etnisk norsk bakgrunn vet veldig lite om dette, og vi opplever at de som melder seg som fosterhjem, har lite kjennskap til det. Da er det naturlig at minoritetene vet enda mindre, påpeker Jarle Garne.

Aktiv rekruttering
- Hvordan skal dere få flere innvandrerforeldre til å stille opp?
- Vi har en del kontakt med innvandrerorganisasjoner og Innvandrerrådet for å prøve å rekruttere flere til fosterhjemstjenesten. Vi har blant annet vært på messer, oppsøkt steder der innvandrere møtes. Vi har også arrangert kvinnekveld for kvinnene, forteller han.
　
Flerkulturelle har bedre tid
En av årsakene til at innvandrerforeldre regnes som attraktive fosterhjem, er at de ikke er yrkesaktive.
- Vi synes jo det er flott med fosterfamilier der den ene er hjemme på heltid. Og vi vet jo at i en del av disse familiene er den ene hjemmeværende, illustrerer han.

Landsomfattende
Judy Langen har vært fosterforelder i syv år. Hun er opprinnelig fra Kenya. Nå bor hun i Svelvik, og er tilknyttet Bufetat Drammen. Langen forteller at det for øyeblikket er kun to fosterhjem i Norge med innvandrerbakgrunn som er i bruk
- Vi har holdt flere kurs for å informere innvandrere om fosterhjemstjenesten. På det første kurset var det bare to familier som kom. Det var en familie med asiatisk bakgrunn, og en fra et europeisk land. Aller helst vil vi nå ut til de som kommer fra steder enda lenger borte, sier Judy Langen.

Kurs uten deltagere
På det andre kurset hun holdt, var det ingen som kom.
- Vi har prøvd og prøvd, men det er veldig vanskelig. Jeg tror årsaken er at disse familiene vet ikke om det, de vet ikke hva fosterhjem er og hva det går ut på. For eksempel i Kenya, der er familiene mye større enn her i Norge, og det er mye tettere familiebånd. Når et barn har problemer hjemme, eller foreldrene ikke kan ta seg av barnet, har de alltid et stort nettverk. Det vanlige er at andre familiemedlemmer stiller opp og tar seg av barnet. Det brukes ikke fosterhjem, forklarer Judy Langen.

Inspirert av foreldrene
Hun fikk selv sine to fosterbarn hjem til seg for syv år siden. En gutt på to måneder og en jente på to år.
Under oppveksten var begge foreldrene engasjerte i arbeid med å hjelpe barn. Foreldrenes holdninger, og det hun var med på som barn, gjorde at hun bestemte seg for at hun også ville hjelpe barn som har det vanskelig.
- Mine foreldre har alltid vært opptatt av å hjelpe barn. Blant annet var min far en av dem som var med å introdusere SOS barnebyer i Kenya. Så jeg har vokst opp med det, og har selv også alltid vært opptatt av å hjelpe barn, forteller hun.　

Tålmodighetsprøve
Hvordan er det å være fosterforelder, og hva er utfordringene?
Langen forteller med stor entusiasme om den første tiden etter at barna hadde flyttet hjem til dem.
- Man blir veldig ivrig når man først blir fosterforeldre. Men tenker: “Dette skal vi klare!” Man har så lyst til å hjelpe og gjøre noe for barna. Men så ser man at det går veldig sakte fremover, og da mister man litt tålmodigheten og håpet. Man gir og gir, og så føler man at det ikke gir resultater. Det er nok den største utfordringen, innser hun.

Mye i bagasjen
Judy Langen er opptatt av å se barna i en større sammenheng, for å forstå hver enkelt bedre.
- Man må huske på at barna har en bagasje, som de tar med seg videre. Det er jo barn som har hatt en vanskelig oppvekst, og det vil prege dem videre. Man må prøve å gi dem det de ikke fikk, men burde fått. Prøve å putte inn bitene som mangler, og løsne bagasjen. Det kan være en utfordring. Men man må ikke glemme å sette pris på de små tingene. Det er det som betyr noe, og da ser man at det går sakte men sikkert fremover, understreker hun.

Er ikke barnas foreldre
På spørsmål om hun tenker på barna som sine egne, svarer hun at de bor jo sammen som en familie, men at barna også har egne foreldre som de har samvær med. Som fosterforeldre er de klare på at de ikke skal ta over foreldrenes rolle.
- Vi er her som en støtte, vi hjelper foreldrene til de er i stand til å ta seg av barna selv. Vi er veldig åpne med barna og foreldrene om dette, forteller hun.

Givende og meningsfyllt
De har også en egen sønn på 13 år. Hun forteller at forholdet mellom barna er veldig godt. Fosterbarna kaller sønnen broren sin.
Langen understreker at det er en givende og meningsfull jobb å være fosterforelder. Å kunne være med å påvirke et barns fremtid, “break the circle.”

“Alle” kan bli fosterforeldre
Alle normalt oppegående mennesker, som er interessert i å hjelpe barn, kan bli fosterforeldre. Både gifte par og samboerpar, hvis man har bodd sammen i minimum to år.
Enslige over 25 år kan også melde seg som fosterforelder.
Statistisk sett tar det to år fra man bestemmer seg for å bli fosterforeldre, til man faktisk blir det.
- Da kan vi jo håpe at det om to år vil være mange flere fosterhjem med en annen kulturell bakgrunn, sier Judy Langen.

Sunday, February 28th, 2010, by admin and is filed under "Nyheter ". You can leave a response here, or send a Trackback from your own site.