Bmrk: “Land søker president”

dagsorden setter søkelys på utenrikssaker, som glemmes av andre medier. Først ute er Europas fattigste land, Moldovia, hvor parlamentet fortsatt står uten president.

Av Silje Nordheim, Jon Ivar Foss, Johanne Jomisko, Maria Hoel, Elin Ryen, Fredrik Johannessen, Ingrid Cammermeyer, Therese Jensen, Aina Norrøne

Presidentkandidaten Marian Lupu håper å etterfølge Vladimir Voronin, som etter to perioder ikke kan ta en ny periode.
Voronins kommunistparti tapte nyvalget i juli, mens koalisjonen til Lupu ikke fikk mer enn 53 representanter og er med det avhengig av 8 kommunister for å velge president. Parlamentet med 101 representanter mislyktes for andre gang, den 7. desember 2009, å få 61 stemmer, som grunnloven krever. Det går nå mot nytt parlamentsvalg i Moldova.

Tok hevn

Kommunistene tok hevn etter at de selv slet med å velge inn sin kandidat, tidligere statsminister Zinaida Greceanii. De vant nemlig valget i april og tiltross for store demonstrasjoner og anklager om valgfusk forsøkte de å beholde makten i landet. Kommunistene fikk den gang 60 representanter men manglet den ene for å få 61 stemmer, som grunnloven krever for at parlamentet kan utnevne president. Opposisjonspartiene boikottet avstemmingen i parlamentet 2 ganger og da krever grunnloven nyvalg.

Dette nyvalget 29. juli, ble skjebnesvangert for kommunistene, siden partiet hadde fornærmet en av sine mest populære politikere. Marian Lupu hadde tjent partiet som parlamentspresident i periodene da Vladimir Voronin var Moldovas president. Lupu hadde regnet det som sikkert at han skulle bli Voronins arvtaker. At han kun ble forspeilet jobben som statsminister, var ikke godt nok for ham og han meldte seg derfor ut av kommunistpartiet og fant et lite parti som ønsket ham velkommen som partileder og presidentkandidat.
Han gikk offensivt ut i valgkampen og hans parti, det demokratiske parti, fikk 13 representanter.

Skiftet side

Kommunistene gikk på et nederlag og fikk kun 48 representanter. Lupu kunne gått i allianse med kommunistene, siden de nå hadde 61 mandater til sammen. Men han skiftet side og dannet isteden AEI, Alliance for European Integration, sammen med de tre andre partiene, som ble valgt inn i parlamentet. Til sammen fikk de 53 representanter og har med det utnevnt midlertidig president, siden Voronin trakk seg fra sitt embete i september. Det er parlamentspresidenten Mihai Ghimpu, leder for det Liberale partiet, som er Moldovas fungerende president. Han har utnevnt lederen for Det liberale demokratiske partiet, Vlad Filat, som statsminister som har formet en koalisjonsregjering.

Men denne uken fikk de borgerlige partiene svar på tiltale og må nå utskrive nyvalg i Moldova, siden de for andre gang ikke klarte å oppnå 61 stemmer, til fordel for Marian Lupu, som Moldovas president.

POLITIKK
Moldova er en demokratisk republikk som ble etablert 27. august 1991, etter å ha brutt ut av Sovjetunionen. Statsoverhode er presidenten, som utpekes av parlamentet med 3/5 flertall.Statsministeren utpekes av presidenten, og utpeker igjen regjeringen. Begge disse må godkjennes av parlamentet. Parlamentet har ett kammer og 101 medlemmer. Disse sitter i perioder på fire år.
Høyesterett kan overstyre alle parlamentsvedtak og presidentdekreter, hvis de strider imot grunnloven. Høyesterett har seks dommere, der to utpekes av presidenten, to av parlamentet og to av dommerstanden.

Tidligere Presidenter:
Mircea Snegur (1992-1996)
Petru Lucinsci (1996-2001)
Vladimir Voronin (2001-2009)

De politiske partiene representert i parlamentet:
Kommunistpartiet (PCRM), med Vladimir Voronin som leder
Det liberale partiet, leder Mihai Ghimpu
Det liberal-demokratiske partiet, med Vlad Filat som leder
Det demokratiske partiet, med Marian Lupu som leder
”Vårt Moldova”, der Serafim Urechean er leder

GEOGRAFI og ANDRE FAKTA
Republikken Moldova, ligger i Øst-Europa, og grenser til Romania i vest og Ukraina i øst. Landet var tidligere en del av Romania, men ble en del av Sovjetunionen under andre verdenskrig og fikk navnet Moldavske SSR.
Det bor ca. 4 millioner mennesker i Moldova.
Største by er hovedstaden Chisinau, med 663 000 innbyggere.

Moldova er medlem av FN, og med sin grense til Romania er de naboland til EU. Det er 33 843 km2 stort, som er ca like stort som Belgia og som tilsvarer 1/10 av Norges areal.
Språkene de snakker i Moldova er moldovsk (rumensk), mens de i enkelte distrikter snakker russisk, ukrainsk og gagauz som er veldig likt tyrkisk.

Moldova er det fattigste og mest underutviklede landet i Europa. Hele 48,50% av befolkningen lever under nasjonal fattigdom, mens 2 % lever i ekstrem fattigdom. 11,0% av befolkningen er underernært.

HISTORIE
Historien til Moldova strekker seg helt tilbake til oldtiden, da de var fyrstedømmet Moldova. Dette bestod av dagens Moldova og rumensk Moldova. Dette varte fram til 1812 da Russland med en ensidig erklæring okkuperte Moldova, da de ikke hadde stor nok motstandsevne. I 1918 ble de løst ut av Russland, men dette varte ikke lenge. I 1920 ble Moldova en del av Romania.
I 1940 ble det gjort en bytteavtale mellom Hitler og Stalin som førte til at dagens Moldova ble en del av Sovjetunionen. I 1989 ble det ført en viktig demonstrasjon i Moldova. Denne demonstrasjonen resulterte i et språkskifte fra russisk til moldovsk som de valgte å kalle det, men som er det samme som rumensk. I august 1991 brøt Moldova seg ut fra Sovjetunionen og erklærte seg uavhengig.
April 2009 var det nok en stor demonstrasjon, som kan få konsekvenser for fremtiden til Moldova. Denne demonstrasjonen var mot det kommunistiske partiet som vant parlamentsvalget. Demonstrantene anklaget dem for valgfusk. Kommunistpartiet som hadde makten de siste 8 årene var også anklaget for å forsinke prosessen om å innlemme Moldova i Europa.

I juli samme år ble det nyvalg, som kommunistene tapte. Etter dette ble det et regjeringsskifte. Den nye regjeringen er en allianse med 4 partier som har som mål å bli integrert i Europa. Det gjenstår å se om den nye regjeringen vil gjenforene Moldova med Romania, for så å komme inn i Europa. Dette er det mange forskjellige meninger om, og mye uenighet. Hvis dette blir gjennomført vil det føre til at moldoverene vil miste sin selvstendighet. Mange mener at det vil være bedre å bo i Romania, enn i et uavhengig Moldova.

Friday, December 11th, 2009, by admin and is filed under "Politikk ". You can leave a response here, or send a Trackback from your own site.