BAKU, ASERBAJDSJAN: Ingrid Cammermeyer og Silje Nordheim

Dag 1 (31. oktober):
Vi brukte hele dagen på å reise. Halv åtte kjørte vi buss fra skolen, og rundt midnatt var vi fremme på hotellet. På flyplassen ble vi og bagasjen stappet inn i en litt for liten buss. Vi kjørte inn til byen mens vi hørte Fairytale på repeat. Vi følte oss i alle fall hjemme!

Dag 2 (1. november):
Denne dagen begynte turen for alvor. Vi spiste aserbajdsjansk frokost, brød og te, før vi dro avgårde til Dental House, en tannlegeklinikk. Her møtte vi Ragnhild Tori, som jobbet frivillig på klinikken, og Asad som var hovedtannlege.

Pusser ikke tenner
I Aserbajdsjan er det nemlig sånn at det ikke er kultur å pusse tenner, man får heller hull og trekker dem ut. Så på dette senteret prøvde de å lære barn å pusse tenner og få dem til å skjønne at alt i kroppen henger sammen. Så om man trekker en tann, skranter også kroppen. “Tennene er kongen av kroppen”, sa Aasad.

Tusenogennatt
De hadde fått trykket opp Karius og Baktus på aseri slik at barna kunne lese. Klinikken var drevet frivillig, og de måtte søke og søke om penger for å få drevet på.
På kvelden fikk vi bli med på ballett hvor de fremførte Tusenogén natt. For mange var det første gang de hadde vært på ballett.

Dag 3 (2. november):
I dag har vi besøkt barnehjemmet i Marakan, som vi samlet inn penger til på auksjonskvelden. Vi hadde med oss ullsokker og godteri til dem.

Sterke lukter
Barnehjemmet var kjempestort, og det var lange teppebelagte ganger og fine malerier på veggene. Men det luktet en blanding av grisehus og gamlehjem der, noen steder sterkere enn andre.
Vi gikk rundt på de forskjellige avdelingene og fikk hilse på barna. Mange av dem var veldig små for alderen, og barn vi trodde var tre-fire år, var seks-åtte.

Drops og klemmer
Mange av dem klemte oss og holdt oss i hendene, og de ble kjempeglade for dropsene vi ga dem. En gutt stappet så mange drops han kunne i munnen på en gang, mens andre puttet det i lommen for å spare.
På slutten av besøket fikk vi fremført et skuespill og sunget en sang for barna, noe jeg håper de satte pris på.

Brennende fjell
Etter barnehjemmet dro vi til et brennende fjell, hvor det brenner ut av fjellet. Aserbajdsjan har masse olje og gass, og her ligger gassen så tett opptil bakken at den lekker ut av fjellet. Der kunne vi varme oss, for vinden fra Kaukasus er kald.
Vi ble servert mat, brød, gulost, geitost, skinke og noen typer syltetøy, te og litt småkaker. Vi spiste mens en lokal fortalte oss aserbajdsjansk historie, og om hvordan de hadde ild som religion før.

Ildtempel
Vi dro fra det brennende fjellet til et ildtempel hvor det også brenner naturlig fra bakken. Her fantes det en suvernirbutikk, og alle kjøpte “We love Aserbaijan”-t-skjorter. For det gjør vi jo.

Fortsettelse følger!

Hilsen Ingrid & Silje (som koser seg gløgg ihjel uten svineinfluensa..)

Tuesday, November 3rd, 2009, by admin and is filed under "Blogg, Reise ". You can leave a response here, or send a Trackback from your own site.