Provoserende samtidskunst
Utstillingen Nachspiel /vorspiel i Vestfossen Kunstlaboratorium er enten lagd for å provosere eller for å inspirere. Dette er ekte samtidskunst som det er vanskelig å stille seg likegyldig til.
Av Silje Therese Nordheim
Lokalet er stemningsfullt, bildene gir meg stemning, og stemningen er til å ta og føle på.
Det første jeg ser når jeg kommer inn i lokalet, er en koselig liten kafè, med mange mennesker og god stemning.
Jeg går videre, og kommer inn i et stort åpent rom, og får følelsen av at jeg er i en gammel fabrikk. Jeg ser rundt meg, og ser kunst som virkelig passer til omgivelsene, samtidig som de er kontraster til hverandre.
(NB: Disse tre anmeldelsene ble skrevet tidligere i høst. Utstillingen ble avsluttet i oktober.)
“Jesus has a cock”
Jeg går forbi et maleri hvor det står ”Jesus has a cock”. Der blir jeg stående en stund og bare se. Mange sier at det er slik provosering som skaper kunst. Jeg føler at kunst ikke må provosere eller inspirere, heller gjerne gi et utrykk for følelser. Og det får jeg se mye av på denne utstilingen.
Piggtråd og overgrep
Jeg går ned i kjelleren. Det hele føles, og ser ut som en gammel ”bunker”. Det er kaldt, og en hul gjenklang i rommet. Kunsten der nede passer perfekt til omgivelsene. Det er sterk kunst. Installasjonene har noe de vil si, noe de virkelig vil formidle. I det ene rommet er det bilde av en gutt som står utenfor Vatikanet og blør fra underlivet. Det er hengt opp en piggtråd foran bildet. Her ser jeg at kunstneren tydelig er blitt inspirert av katolske presters overgrep på gutter. Hele stemningen gir meg gåsehud.
Blod og balltre
Jeg går videre til det andre rommet i ”bunkeren” og ser en stor blod ”splatt” og et balltre med blod på. Her er lyst og hele settingen perfekt til installasjonen. Denne instalasjonen har et ganske hverdagslig konsept over seg. Installasjonens budskap går hånd i hånd med hverdagens realisme.
Festpillkunstnere
Det er to deler av utstillingen. I Nachspiel delen blir de siste ti års festspillskunstnere presentert. Nachspiel kunstnerne er Inghild Karlsen, Olav Christopher Jenssen, Per Barclay, Bjørn-Sigurd Tufta, Bjarne Melgaard, A K Dolven, Elmgreen & Dragset, Ole Jørgen Ness, Børre Sæthre og Book & Hedén.
Brenner for
I Vorspiel delen har festspillskunstnere fra 1999-2008 invitert en kunstner hver som har utmerket seg, eller som de tror vil prege samtidskunsten fremover. Disse er Martin Skauen, Lars Monrad Vaage, Josefine Lyche, Mari Slaattelid, Sverre Bjertnes, Kjersti G. Andvig, Ane Mette Hol, Marit Følstad, Bård Ask og Helene Sommer. Det er mye variasjon mellom kunstnerne, men like er det en ting man nesten kan føle og ta på de har til felles. De brenner for det de driver med.
HANNE, 19 ÅR, SANDEFJORD
Hvilket inntrykk gav kunsten deg?
- Det gav meg et bra inntrykk av kunst, med stilige omgivelser som passet fint til innholdet. Jeg likte det.
Hva likte du best, og hvorfor?
- Det var en filmsnutt der to mennesker drev å tegnet på hverandre med tusj. Jeg likte veldig godt måten det var lagd på, stemningen, måten det skjedde på, i sånn ”sakte” film. Jeg ble litt trollbundet.
Hva likte du minst, og hvorfor?
- De militære bildene var utrolig kjedelig. Jeg skjønner konseptet, men kunstneren kunne gjort mer ut av det. Jeg syntes også temaet var ganske kjedelig, siden alle vet jo at naturen er modifisert av menneskene.
IDA, 20 ÅR, SKIEN
Hvilken inntykk gav kunsten deg?
- Det var helt klart samtidskunst. Men jeg syntes de var plassert hulter til bulter og det ødela inntrykket mitt litt. Det var f.eks 2 normale bilder, også plutselig et med skikkelig ”wow” faktor.
Hva likte du best, og hvorfor?
- Jeg likte den serien med ”Jesus has a cock” bildet. Det var så provoserende, når jeg så hva han hadde skrevet og malt, var det som å være i en diskusjon med maleriene, som et ledd mellom meg og maleren. Det gjorde at jeg ble engasjert, og det likte jeg.
Hva likte du minst, og hvorfor?
- De 4 tvene, jeg syntes det var altfor simpelt, altfor billig. Hvem som helst kunne gjort det, og jeg ser ingen baktanke i det. Så tåpelig at jeg ikke ble provosert engang.
Bak veggene i Kunstlaboratoriet
Utstillingen Nachspiel/vorspiel i Kunstlaboratoriet i Vestfossen er full av inntrykk og følelser. Les hva mediestudentene selv mener om det de fikk se.
Av Aina Norrøne
Utstillingen holder til i svakt opplyste lokaler på Kunstlaboratoriet i Vestfossen. Jeg drar dit uten så mye forventninger, men med et åpent sinn.
Meningsløs klatring?
Guide og kunstformidler Mari Sundet viser oss rundt. Med stor entusiasme gjør hun sitt ytterste for å fortelle om bildenes liv og historie.
“Ahead”, av AK Dolven er en film som ved første øyekast kun ser ut som meningsløs klatring oppover en fjellvegg. Ved nærmere ettersyn forstår man symbolikken bak.
Ta vare på de svakeste
Filmen vises på en stor aluminiumsplate, og gir oss sin egen lille historie om hvordan et samfunn skal tenke framover. En gruppe mennesker prøver å frakte et annet menneske oppover denne bratte fjellveggen. Jeg får et inntrykk av at kunstneren vil at vi skal ta vare på de svake i samfunnet, også under ekstreme forhold. Alt kan være mulig hvis alle jobber sammen. For å få fram budskapet enda bedre, er også aluminiumsplaten plassert skrått oppover mot veggen.
Dyster stemning
Vi beveger oss videre til Roma. En mann står utenfor en kirke. Til tross for at han blør kraftig fra underlivet, legger jeg først merke til øynene hans; fortvilelsen og fortaptheten er umulig å ikke legge merke til. Piggtråd er satt opp i rommet rundt bildet for å få fram den dystre stemningen. Religion er et sentralt tema, og mannen har helt tydelig blitt misbrukt i kirkens rammer.
Overgrep i Guds navn
Jesus sa: “la de små barn komme til meg, og hindre dem ikke for Guds rike hører så dane til”. Fotografiet får fram katolske presters overgrep på unge gutter. Kanskje kunstneren vil at folk skal vite at dette er vanligere enn man skulle tro?
Man kan undres over hvorfor kunstneren Per Barclay er svært tydelig med hva han vil få fram. Ingenting ved budskapet er skjult. Kanskje er det viktig for han at alle forstår hva han vil fram til, og ikke bare kunstinteresserte?
Smerte og blodsprut
Videre kommer vi til et spesielt kunstverk. Josefine Lycke er hjernen bak. Blodsprut er et tydelig tema. Sannsynligvis er det drap eller overgrep dette er rettet mot.
Et blodig balltre står plassert i et hjørne. Spørsmålet om hva som har skjedd her, kan man undres over. Bildet setter fantasien i gang og er kanskje referert til vår egen populærkulturelle hverdag?
Samfunnskritikk
Det er helt tydelig at dagens kunstnere er samfunnskritikere. Ved å få fram sitt budskap så tydelig som disse kunstnerne har gjort med sine kunstverk, blir man nysgjerrig og søkende.
Denne kunstutstillingen vil garantert sette i gang tanker og historier, og den er like følelsesvekkende og givende for deg som er kunstinteressert, som for deg som ikke har vært så mye borti kunst før.
Likegyldighet umulig
Det er umulig å dra fra utstillingen uten noen nye tanker i hodet. Historiene bak veggene i Vestfossen har mye de vil fortelle deg, om du våger å komme på besøk.
Samfunnsproblem på utstilling
Vestfossen Kunstlaboratorium minnar meir om ein nedlagt fabrikk enn eit lokale som utstiller bileta til vinnarar frå Kunstspillene i Bergen dei siste ti åra.
Av Elin Ryen
Det fyrste du kjem til er faktisk ein café, som er prega av at den tilhøyrer eit bygg som skal vise kunst og ikkje noko anna enn kunst. Fyrsteinntrykket er så klart viktig, og veggane er pynta med plakatar med diverse motiv på. Rommet er godt opplyst takka vere dei store vindauga og det er høgt under taket.
Føle seg glad
Eit ganske fint rom som ein kan føle seg glad i. Går ein lengre inn i lokalet, møter ein utstillinga «Nachspiel , Vorspiel». Det er ei ganske spesiell utstilling sidan den er satt saman av kunstverk frå 20 forskjellige kunstnarar med 20 forskjellige meiningar og holdningar. Det er vinnarane frå Festspillene i Bergen dei 10 siste åra som er hovudutstillarane. I tillegg har desse ti fått invitere med seg 10 kunstnarar dei trur vil prega samtidskunsten i framtida.
Utstillinga ser både framover og bakover i tid, og gjer eit godt innblikk i kvar norsk samtidskunst er og kvar den er på veg.
Treng sterkt lys
Det er eit ganske spesielt lokale og kvar og ein av kunstnarane har måtta samarbeida med både dei andre kunstnarane og lokalet for å kunne få denne utstillinga så god som muleg.
I andre etasje kan ein sjå eit eksempel på dette. Her heng det fleire måleri av Bjarne Melgård som eigentleg treng sterkt lys. Filmen «Ahead» av A.K Dolven, som blir vist på ei diger aluminiumsplate som strekker seg opp mot taket, treng eigentleg eit heilt mørkt rom, men her måtte dei to kunstnarane samarbeida.
Dunkel og grå
I staden for at berre den eine får det ein treng for å få framstilt sitt kunstverk 100 prosent, er belysninga dunkel og grå. Ingen av dei får akkurat det dei treng, men det er uansett nok til at begge to får vist fram verket sitt på ein god nok måte.Nokon plassar i lokalet finn ein rom som er belysa på ein varm måte og ein får eigentleg berre lyst til å vere der inn heile tida, mens andre rom er kalde og sterkt belysa. Det er ein plass der fleire kontrastar møter kvarandre. Mørkt og lyst, kaldt og varmt.
Raud tråd
Dei har fått til å lage den rette stemninga rundt kvar del av utstillinga, og sjølv om ikkje alle verka kan oppfattast på same måten, kan ein kanskje trekke ein raud tråd mellom dei forskjellige delane av utstillinga.
Ein har f.eks eit bilete i kjellaren som avbildar ein ung mann som står på ei trapp i Vatikanet. Den unge mannen blør frå skrittet. Ein piggtråd som heng midt i rommet framfor bilete symboliserer at nokon eller noko skal holdast avskilt frå kvarandre. Dette bilete skal symbolisere den katolske kyrkje sitt overgrep på unge gutar, som har blitt omtalt mykje i media dei siste åra.
“Military landscape”
Går ein opp i andre etasje finn ein utstillinga «Military landscape» av Helene Sommer. Denne utstillinga skapar eit ledd mellom moderne norsk natur og samtidskunsten. Det er eit klart teikn på den norske identiteten og trangen til eigarskap.
Verdensherredømme
Drøymen om verdsherredømme har mykje å gjere med naturen. Desto meir landskap ein eig, desto meir makt har ein. Slek var det også for 200 år sidan når nasjonalromantikken var på topp. Noreg blei framstilt på ein flott måte. Ein ville vise landet frå si beste side, og ein brukte dei flotte landskapa våre til å gjere dette.
Eit eksempel på dette er Tidemann og Gude sitt måleri av «Brudeferden i Hardanger». Dei ville bevare den norske kulturen som hadde blitt undertrykt av Danmark i over firehundre år.
Me øydelegg
Helene Sommer sine bilete er ein slags moderne versjon av dei nasjonalromantiske motiva. No til dags må ein leite lenge for å finne landskap som ikkje er rørt av menneskehand, og kanskje Helene Sommer vil trekke fram det negative ved dette; naturen får ikkje vere i fred, og me «øydelegg» berre meir og meir av det som er igjen av den. Kanskje ho også har eit skjult budskap om klima? Det er jo mykje diskutert om menneska sine inngrep i naturen og kva slags virkning det har på klimaproblema vi har i dag.
Groteskt
Mange av elevane som var på utstillinga synes at kunstverka var vansklege å forstå og hadde ikkje mykje meiningar om dei. Mange synes at nokon kunstverka var groteske og provoserande. Eg snakka med to av elevane, ein gutt og ei jente, og begge hadde sterke meiningar om bileta til Bjarne Melgård. Dei fleste er nok ikkje vant til bileta som er prega av teksten; «Jesus has a cock», og det var mange som reagerte på dette.
Ikkje allvitande
Eit bilete som Jan Erik, 21 år, frå Trondheim, reagerte på var også eit av verka til Bjarne Melgård. Det var eit bilete utan navn, og han meinte at dette bilete seier at kristendommen ikkje lengre er allvitande, slik den prøvde å vere før. Han meinar at kyrkja brukte altfor mykje tid på å få så mykje makt som muleg, samstundes som dei meinte at nokon var meir verdt enn andre. Dette bilete fortel at «Jesus loves you the way you are», ifølge Jan Erik.
Annicken Aasheim, 18 år, frå Sandefjord, synes at dei bileta som var i øverste etasje var ganske groteske fordi dei hadde eit visuelt ekkelt utrykk. Ho synes at det var ei vanskleg utstilling å forstå, og hadde ikkje mykje meiningar om kva ho synes gav mest inntrykk.
Loading ...